[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Mener du helt alvorlig at barn selv må finne ut av hva som er sunt og hva som er usunt å spise?

Vi snakker ikke om å frelse noen her, bare å unngå mest mulig det som kan gi en selv og barna dårlig helse. Hvis et barn har fått lov til å legge til seg helseskadelige vaner, er det foreldrenes fordømte plikt å gjøre sitt beste for å endre disse vanene. Selv om barna selv ikke ønsker det. Hvis ikke foreldrene gjør det, er det omsorgssvikt.



-

Du er veldig, veldig bastant her synes jeg. Jeg er enig med deg, om at vi foreldre skal legge best mulig til rette for at barna skal få en best mulig oppvekst. Men det er jo ikke slik at om et barn får i seg sukker og hvetemel i ny og ne i en ellers sunn hverdag, så blir de syke eller får dårlig helse. Man må forsøke å gjøre sitt beste. Man kan ikke gjøre bedre enn det. Å snakke om omsorgssvikt blir å bomme stygt.
Ta et eksempel. Vi bor ved en vei. Her er egentlig bare 40 km/t, men både biler og andre kjører raskere. Hvis jeg tenker best mulig oppvekstsmuligheter så flytter jeg herfra, for hvis vi er uheldige så kan hun en dag bli påkjørt.
Hver dag tar jeg bussen til barnehagen med snuppa i en Meitai på ryggen. Vi er ikke sikret, for det finnes ikke slikt på bussen. Det er bare et kort stykke, men vi satser på at det går bra. Om jeg skal tenke på å unngå farer, så tar jeg ikke bussen.
Bak huset her har vi en liten skog. Den er ikke sikret på noe vis. Og jeg lar min datter på 19 mnd få leke der opp, og tenker at det er best for henne. Men hun kan jo falle eller bli utsatt for farer og skader. Så hva er best? Hva er omsorgssvikt?
jeg setter dette på spissen her, for dette er en gråsone vi beger oss inn i når vi begynner å snakke om omsorgssvikt.
Om man har latt ungen spsie bare sukker og sjokolade år ut og år inn, ja da kan det være betimelig. Ingen i denne tråden her har vært i nærheten når de beskriver sin hverdag med barn.
Jeg er som sagt helt enig i at man skal legge til rette for en best mulig oppvekst, og servere barna den best mulig kosten og lære de de beste vanene.
Men barn er selvsetendige individer, og ungdommer er enda mer selvstendige.
Dessuten, midt oppi alt dette sakl vi jo - leve livet, ikke sant? Vi skal ikke unngå livet, men leve det.
Synes det virker som at det finnes mange flinke og oppegående foreldre her inne, som er bevisst på et godt kosthold. Det er gledelig å lese.