[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Fjasnissen, her.

Kvinnedagen har nok ikke spillt ut sin rolle helt ennå, tror jeg. Det er fortsatt enkelte områder det er mye å sloss for, så det er ingen grunn til å gi seg ennå (enten man sloss for norske kvinners rettigheter, eller i solidaritet for kvinner i andre land).

Nå finnes det vel egentlig en mannsdag (i November, om jeg ikke husker feil). Og menn er vel evt. litt forsiktige med å, på en seriøs måte, kreve rettigheter for menn, fordi de er redd for å bli stempla som antifeminister eller mannssjåvinister.... det er vel kanskje derfor det måtte en kvinne til for å opprette de nevnte mannsgruppene.

Nå er det vel strengt tatt mindre grunn til å ha en mannsdag enn en kvinnedag siden det fortsatt finnes en snev av sannhet i det utrolig teite utsagnet: "Vi trenger ikke en mannsdag, vi har jo allerede 364 av dem. Hø hø hø!"

Stå på jenter (joda, jeg veit det var i går, men ingen grunn til å kjempe bare en dag i året)

Jeg tror vi trenger en likeverdsdag. Uansett om man er mann eller kvinne. Hvorfor skal man på død og liv ha like mange kvinner som menn i typiske dameyrker og like mange menn som kvinner i typiske kvinneyrker?

Jeg mener at det er likestilling når alle gis den samme muligheten til å velge det de VIL velge og samtidig får økonomiske resultater for det. Det var f.eks et forsøk som foregikk i en svensk kommune hvor de som ville være hjemme med barna mens barna var under/i skolealder/småskolen skulle lønnes. Vanlig, grei lønn, MEN det var krav om at de måtte passe et par barn i tillegg. Men de skulle altså lønnes på vanlig vis, betale skatt og opparbeide pensjon.

Det var faktisk utrolig mange MENN som svarte positivt på dette forsøket.
Årsaken var at menn FØLER at de er forpliktet til å være den som sørger for livsopphold etc. Men hvis de kunne sørge for livsoppholdet ved å være hjemme med avkommet så ble det optimalt!

Nå vet ikke jeg hvordan det gikk med dette forsøket, men jeg synes tanken var meget god.