[krod]

Har selv barn som dessverre er nokså overvektige. Jeg synes selv jeg gir dem for det meste fornuftig mat. Den eldste (16 år) er nå gått over til å spise som meg og har gått ned 6-8 kilo første måneden på dette kostholdet. Selv har jeg holdt på i to år, og gått ned over 30 kilo, uten at jeg har vært spesielt fanatisk. Har riktignok ca 40 igjen før jeg er fornøyd, men har vel planer om å spise som dette resten av livet, og har ikke lenger brenndårlig tid, tar det som en livsstil nå, og ikke en kur.

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

De som vet aller best har ofte ikke barn selv.

Her har du ett godt poeng. Har "kamerater" som i bedugget tilstand har tatt på seg oppgaven å lære meg opp i å fore ungene mine, og tipsene deres er jo som ut av læreboka, ikke mcdonalds-mat, og mer trening. Problemet er jo bare at jeg er på mcdonalds eller tilsvarende steder med de kanskje 3 ganger i året. Og den eldste har trent hockey 3-5 ganger i uka fra august til april hvert år siden han var 5, og allikevel bare blitt større for hvert år. Når han nå sluttet med dette så eksploderte jo ikke vekta som jeg hadde ventet, men steg jevnt og trutt akkurat som før.

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Hvordan angriper man problemet?

Hvor langt er man villig til å gå med kostomlegging?

Hvordan håndterer man eventuelle restriksjoner?

Har man lykkes i å redusere/bli kvitt overvekt?

1. Jeg har valgt å prøve å servere lavkarbo hjemme. Men de har jo ett hjem til, som jeg ikke har særlig påvirkning i, mora har sagt hun skal prøve å følge opp dette, men er litt usikker på hvor godt det kommer til å gå. Jeg mener ikke at det er der de har lagt på seg, skylden er nok like mye min. Jeg sliter litt med å få til ordentlig skolemat, så for den ene blir det som oftest brødskiver, siden hun klager fælt over "kjøttet og grønnsakene" hun får servert. Den andre får omelett, stekt kjøttdeig/grønnsaker, kylling, salat osv. Ellers så er det lørdagsgodt. Eldste får baconcrisp, nøtter og kanskje en liten sjokolade. Har også kjøpt noen atkins-barer, men er vel litt forsiktig med å dele ut disse.

2. Jeg er livredd for å påpeke dette med vekt overfor dem. Jeg tror jenter kan være enda mer følsomme på dette enn gutter. Jeg husker jo hvordan jeg selv kjørte i meg mat når ingen så på fordi jeg fikk stygge blikk dersom jeg spiste for mye når jeg var liten. Og jeg var jo tykk selv allerede som liten. For ikke å snakke om hvordan jeg trykka i meg godterier når jeg "flytta" inn hos dama og ingen "fulgte med" på hva vi spiste. Jeg har tenkt til å redusere til 20-40 gram karbo om dagen på sikt hos dem. Har heller ikke tenkt å kutte ut lørdagsgodt, men prøve å begrense mengden. Og det er vanskelig å "kontrollere" hva de spiser når de er borte. Men poenget er jo at jeg prøver å karbo-redusere uten at de skjønner helt hva som skjer.

3. Veldig vanskelig. Blir det for mye restriksjoner så får de jo tak i ting når de ikke er hjemme. Er de på besøk hos noen, spesielt eldre folk, får de jo servert alt mulig sukkermat. Og får de aldri sukkermat så hungrer de jo etter det og. Og belønningssystemer er vel debunket for lenge siden.

4. Kommer nok aldri til å lykkes med det. Frykter at de kommer til å slite med dette akkurat som jeg (og mora) gjør resten av livet. Men jeg må jo forsøke allikevel.

Ble vel ikke så mye konkret ut av dette, men håper dette kan bidra til en slags disksjon som ikke utarter seg til "men du sa jo ditten, derfor mener du også datten"-trådene som det dessverre ofte blir.