[LenaBeatrice]

Opprinnelig lagt inn av Fredrikke07, her.

Så bra beskrevet, der var det, det er nettopp håpet jeg så gjerne ønsker at hun skal få, siden hun kommer på inn på sin str. på ett eller annet vis nesten innenfor alle temaer vi snakker om. Og hun har jo også betrodd seg at hun sliter med depresjoner og livsgnist pga størrelsen, fordi den påvirker veldig mange situasjoner i hennes hverdag som hun forteller og hun skammer seg. Og jeg ser egentlig et veldig fortvilet menneske bak et vakkert smil. For hun er virkelig pen og veldig fjong i klær, hår og sminke!

Håper virkelig jeg kan bidra til å tenne det håpet, om jeg ikke ser helt hvordan enda, men ser en utfordring i det at hun er så veldig kresen også..

Den skammen kjenner jeg igjen, og den er ikke morsom. I ganske stor grad blir maten den trøst man har. En vanskelig sirkel å komme seg ut av, da maten også er en stor "skurk i dramaet".

Det er også vanskelig å "åpne" seg helt for de man har rundt seg, mye pga at man skammer seg. Som du skriver, hun spiser nesten aldri med andre til stede.
Hun føler nok veldig på dette hva andre vil tenke hvis de ser henne spise vil jeg tro.

Kan du på noen måter styrke hennes "ego", altså selvtilliten hennes? For den biten er nok veldig underernært hos henne. Det må gjøres på en naturlig måte som ikke får henne til å tenke at det er for å være snill. Det skal heller ikke gjøres bare fordi du vil være snill, det må være ekte, ellers vil du bli gjennomskuet.
Trekk fokus vekk fra vekta når du gjør dette, men fokuser på ting hun kan ta til seg og virkelig føle er gode.

Jeg vet ikke helt hva det kan handle om når det gjelder din venninne, men du skriver......"vakkert smil. For hun er virkelig pen og veldig fjong i klær, hår og sminke!"
Jeg tenker... har hun et hår du kan misunne? Si det da til henne.
Flink til å sminke seg? fortelle henne det og spør om hun kan gi eg noen råd.
Har hun flotte negler?
Hva er hun flink til, hva er hun god på? Hva er hennes fortrinn!

La henne forstå at også hun er verdt å misunne.