[Fredrikke07]

Hun har en del kunnskap fra før, men det er nok selve gutsen til endringen og at hun er sliten og kresen i matveien som gjør at hun ikke gjør noe med det og mangel på håp eller tro på at det skal funke å gå ned såpass mange kilo. Tror nok lysten er der, ettersom hun ofte sier at nå burde jeg ta meg sammen igjen, men... Ikke tror jeg hun ser på det som en livsstilsendring heller. Men jeg trør veldig varsom og har ikke spurt så mye om tankene hennes. Har ikke kjent henne mer enn et par år, blitt bedre kjent det siste året.

Jeg øsnker som sagt ikke å prøve å overtale henne til noe, men bare være oppmuntrene når hun til stadighet nevner temaet.

Vi er generelt flinke til å gi hverandre ros og gode ord, så det skal jeg også fortsette med, når det faller seg naturlig selvsagt.
Den største grunnen til at jeg ikke vil spørre så mye eller si altfor mye, er nettopp fordi jeg er "venninnen uten noen kilo for mye." Har som ikke gravid bmi på 19 og er veltrent og fornøyd med kroppen min (nå også som høygravid).

Som noen foreslo her, å ta bilder eller filme henne og se på etterpå, er noe som er totalt uaktuelt for meg å gjøre. Mulig det hadde funket, men det går langt over mine normer for adferd mot andre mennesker.

Jeg får bare se om hun vil gjøre en endring i kostholdet i fremtiden og være der som støtte hvis hun orker. Kan evt neste gang hun snakker om det/sier hun vil gjøre en endring, si at jeg gjerne vil hjelpe henne hvis hun selv ønsker det, f.eks.foreslå en lavkarbo-matlagings/bake-dag sammen og hygge oss.

Tiden vil vise. Takk for erfaringer dere har delt og tips.