[Svima]

Opprinnelig lagt inn av Sol-Angelica, her.

Jeg må si jeg begynner å bli smått irritert å skuffa over min nærmeste familie (foreldre, besteforeldre). Jeg møter INGEN, absolut ingen, forståelse for lavkarbokostholdet mitt. De mener at dette har gått meg til hodet og at det er på grensen til sykt. Fordi.. Når jeg er på besøk osv, ikke sitter å fråser i meg kaker, vafler +++. Hadde nettopp en samtale med både min mor og bestefar som kritiserer at jeg ikke spiser noe slikt når jeg er der. Jeg bruker å ordne meg noe lavkarbo å ta med meg når det er planlagt kaffe og kaker. Men det hender seg at det kommer uvventet og jeg føler ikke noe lyst til å spise masse karbohydrater, å føler det blir feil å gjøre det fordi DE skal smile å behandle meg som om jeg ikke har spiseforstyrrelser. Jeg pørver å få de til å forstå hva dette går ut på å konsekvensene det kan føre med seg om jeg begynner å spise masse karbs. Ikke bare på de fysiske reaksjonene men jeg vet at jeg ikke tåler en sprekk så godt, vanskelig å komme meg inn igjen om dere forstår.

Å nå sitter jeg å føler at jeg får holde meg hjemme eller tåle det å måtte spise for å glede de om jeg skal besøke de.

Så møkk lei

Jeg forstår deg godt.
Har det akkurat likens selv. (med svigerfamilien) Jeg spiser det jeg kan, og takker nei til det jeg ikke kan spise. Det har ført til sure uttrykk og spydigheter, men vi må bare heve oss over det.
De skal ikke være grunnen til at VI sprekker.
Resultatet er at jeg er mindre på besøk.
Dette klarer vi.
Ha en fin fin lørdag, og kos deg