[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Da jeg var 16 var jeg veldig tynn med 60 kg, syntes jeg. Jeg er 171 cm.Og da jeg var 23 skremmende mager med 54, men nå som jeg er 38 veier jeg 50 med BMI på 17, og opplever ikke at jeg er skummelt mager fordet. Idealene blir tynnere og tynnere og mange aksepterer at man er tynnere nå enn før. Det er også en ny trend som sier at man lever lengre om man har et lite kaloriunderskudd bestandig som ikke eksisterte da jeg var 16 og det å ha synlig skjelett var å være for tynn. Idealvekt er hva som er sunt for kroppen, og det kan være på et spenn på et titalls kg eller noe. Men trivselvekt, psykisk sett, er for meg ikke like fleksibel som kroppen.

Hva mener du egentlig? Hvilken trend, og mener du denne trenden er positiv eller negativ?
Å veie 50 kg på 171 cm høres sykt lite ut. Samtidig var samboeren min før også veldig tynn med en BMI på 17-18 uten at han gikk noe særlig inn for det. Nå har han lagt på seg 10 kg og har vel en BMI innenfor normalen.
Men jeg klarer ikke helt å følge innlegget ditt. Mener du at psyken din er fornøyd med 50 kg, mens kroppen din ikke er fornøyd?