[Adeleide]

Jeg sier bare at jeg "ikke spiser karbohydrater". Ingen har spurt "hvorfor det?", men jeg følger gjerne opp med å si at jeg har prøvd å unngå karbohydrater som mel og sukker siden jul og at jeg føler meg mye bedre, både fysisk og i humøret. Jeg får mageproblemer med en gang hvis jeg spiser noe med karbo. Venner og familie gjør noen sjarmerende forsøk på å lage mat som passer for meg, men de manger nok en del innsikt i næringsinnhold i matvarer, de er ikke vant til å tenke sånn. Flere av mine venner har også lagt om til lavkarbo, det har blitt en slags trend, så da er der enkelt å dele tips og spise sammen.

Det at ingen stiller kritiske spørsmål har nok noe med min innstilling å gjøre. Først og fremst er jeg ikke enkel å diskutere med, så det er liksom ikke noe vitsi å kritisere eller være uenig med meg Og når jeg snakker om det så er jeg veldig overbevisende og kort, jeg åpner liksom ikke for en diskusjon, jeg bare informerer. For å unngå å havne i en diskusjon man helst vil slippe, så gjelder det å fremstå som allvitende selvsikker, det funker som fy.

Mange har begynt å kommentere at det synes, at jeg ser bra ut. De gjør det på en hyggelig måte, så da er det bare kos. Ikke noe sånn "så bra at du slanker deg, det trengte du", sånne venner har jeg ikke heldigvis.