[Matglad]

Jeg har flere perspektiver rundt dette. Først har jeg lyst til å sette dette med lavkarbo litt i tidsperspektiv. Da dine besteforeldre vokste opp vil jeg tro de faktisk spiste mye mer lavkarbo enn det de gjør i dag. Jeg vil tippe at deres kosthold også har blitt påvirket av samfunnet. La meg nevne noen eksempler. Lettprodukter er relativt nytt, ergo dine besteforeldre spiste ekte rømme, fløte og meierismør. De skar nok heller ikke fettet bort fra kjøttet. Ingen snakket vel om mager mat. Videre var det ikke normalt å spise store mengde sukker ofte. Sukker var vel ikke en råvare de hadde ubegrenset tilgang til. Og når det gjelder frukt og bær vil jeg tippe at de spiste dette i sesongen hvor dette var modent. Kan ikke forestille meg at det lokale landhandleriet hadde frukt og bær til salgs året rundt. Min mor vokste opp på 40 tallet. Hun kan fortelle at til jul fikk barna en 1/2 appelsin hver. Altså ingen helårs fråsing i søtsaker. Så mitt forslag til deg er å spørre dine besteforeldre hva de spiste i gamle dager. Kanskje de selv oppdager at deres kosthold i yngre dager ikke er så langt unna det du spiser. De spiste nok brød, grøt og poteter. Men mye er nok likt alikevel.

Vil også nevne en søt historie jeg ble servert fra en kollega på jobben i dag. Min kollega fortalte at hun hadde overhørt en samtale jeg hadde hatt med noen kollegaer over lunsjen. Mine kollegaer hadde kommentert min matboks og hadde meninger om hva jeg spiste. De hadde kommentert at de ikke ville gjort som meg eller noe tilsvarende. Da hadde jeg svart at "det kan jo du mene". Da hadde diskusjonen blitt helt dø (selv husker jeg ikke denne episoden). Poenget er at min kollega hadde merket seg i min kommentar og syntes at den var veldig god.

Så hadde hennes sønn på 4 år fortalt at han stadig ble så lei seg fordi andre kommenterte ulike ting ved han. Feil lue, at han er dum osv. Så hadde hun kommet på min kommentar og foreslått for sønnen at han kunne si til de som måtte komme med meninger om han at "det kan jo du mene". Dette har han brukt rått siden og avvæpner alle som måtte prøve seg. Dette har tydeligvis fungert så bra at i går hadde han kommet hjem fra barnehagen og var lei seg fordi ingen hadde kommet med kommentarer til han. Han fikk dermed ikke anvendt seg at sjefskommentaren sin, hehe. Så den lille tassen på 4 år bruker nå disse enkle ordene, ergo andres dumme innspill preller av han, og de andre slutter å plage han.

Så min moral er at kan en 4 åring bruke en slik strategi, så kan kanskje vi voksne lære noe av han .