[Treningsfrik]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Imponert over hvordan du håndterte situasjonen!


-

Takk for det. Som en annen skriver her så skal man være veldig forsiktig med hvordan man ordlegger seg overfor barn, og selv om min sønn sto i speilet og så på seg selv og sa: "Se mamma, jeg har fått pupper, og se hvordan magen min henger." Så trøstet jeg alltid og sa at neida, det så ikke så ille ut som han trodde. Det var mange tårer forut at han ble normalvektig igjen, spesielt i starten når det ikke var synlige resultater. Da måtte jeg trøste og si at jeg synes han var fin i kroppen sin uansett. Jeg har aldri, ikke i årene etterpå heller, sagt at jeg synes han var overvektig/feit på den tia, selv om han vet det selv. Og det at vi la om kosten for hele familien uten å si noe til de andre ungene om hvorfor, så ble han ikke stigmatisert og det ble ikke noe ekstra fokus på hans situasjon. Jeg mener at man må bevisstgjøre barn, men ikke gjøre det i forhold til at de er mislykket og må gjøre sånn og sånn for å bli vellykket. Et barn som er rund og god kan være vellykket likevel. Vi veide ikke underveis, jeg ønsket minst mulig fokus på vekt. Men for å ha et mål så veide vi før vi startet.
En annen suksessfaktor var at jeg og min nye mann er veldig aktive mennesker og vi er mye ute i skog og mark med ungene, noe som skaper naturlig aktivitet. Gåturene hver dag atspredet vi med å gå forskjellige steder, vi bor veldig landlig til, og vi hadde hund som vi lekte med underveis. Målet vårt var at vi skulle bli skikkelig varme. Vi hadde over en halvtimes kjøring til svømmehallen og av og til var jeg så trøtt at jeg måtte stoppe halvveis og gå ut og lufte meg, men det er utrolig hva man får til når motivasjonen er stor

Man kan nok ikke følge en oppskrift på alle. Man må finne ut hva som passer akkurat til sitt barn. Kanskje man må snikinnføre nye vaner for noen, uten å si for mye om det, til andre kan man snakke åpnere om hvorfor man gjør som man gjør. Ei venninne av meg meldte barnet sitt på et fedmeprosjekt i kommunal regi, der ble datteren, som er sterkt overvektig, fortalt at hun er overvektig (noe hun nok visste fra før) og hva som er lurt å gjøre i forhold til det. Der er ikke fokus på vekt, men på økt aktivitet og sunnere kost. Målet er at hun ikke skal legge på seg mer i kilo, men at når hun strekker seg så skal fettet gradvis forsvinne. Prosjektet omfatter selvsagt foreldrene og også min venninne har hatt godt av det og har gått ned mange kilo. For dem er "prosjekt helse" blitt en felles greie som binder dem bedre sammen. Det er ikke lavkarbo, men det går riktig vei og de kunne aldri klart det uten å melde seg på et sånt tiltak. Det viktigste er å gjøre noe med det.