[Lille Malle]

Jeg har slanket meg hele mitt voksne liv. Jeg har vært overvektig det meste av mitt voksne liv. Noen som kjenner seg igjen? Jeg har gått ned i vekt og opp i vekt, ned i vekt og opp i vekt. Hele tiden har jeg vært fokusert på å spise magert og lite - og trene mye. For to år siden gikk jeg på "tradisjonelt" slankekurs, og tok av 12 kilo. Jeg var relativt fornøyd. Så ble jeg gravid, og kiloene kom raskt på igjen- pluss noen ekstra som slett ikke forsvant etter at den lille ble født. Så da satt jeg der, 162 cm høy og 77 kilo tung.

Så kom jeg over lavkarbo - En fantastisk ting skjønte jeg på de som sverger til det. Man propper i seg med fett - og vekta dropper fortere en man skifter sokker... "Yes" tenkte jeg, dette er biff...
Jeg har lest mye her på forumet, lest i bøker - både Hexeberg, Skaldeman, Ketolysekur og Fedon, og prøvd selv i 7 uker nå - og jeg har skjønt at det ikke er så enkelt for alle å gå ned i vekt - selv med lavkarbo. Jeg har prøvd meg fram, eliminert "partystoppere" osv. Så begynner jeg å tenke litt på dette med kalorier - og jeg merker at hodet mitt går tilbake til den samme mentaliteten som den er lært opp til: "Du spiser for mye - Spis mindre - Tren mer"...

Man skal spise når man er sulten. Det er greit nok - men jeg har nok tulla så mye med maten min tidligere at jeg ikke så lett kjenner sult. Kan man stoppe fettforbrenningen ved å spise for lite (gå på "sparebluss") når man spiser lite karbohydrater? Bør ikke kroppen da forbrenne fettet som er lagret på kroppen i steden?

Jeg sitter fortsatt her jeg da. 162 cm høy og 77 kilo tung. Jeg har målt og prøvd bukser - men de passer fortsatt ikke. Bør jeg tenke på kaloriinntak og ligge på det som er anbefalt i "tradisjonelle" slankeopplegg? Hodet tenker tenker tenker.... Jeg trodde jeg hadde funnet et gunstig kosthold som ville gjøre at vekta sank ned til et normalt nivå uten så mye om og men - Men det er tydeligvis feil.. Så da vet jeg det

Positive ting er jo at jeg merker at blodsukkeret er mere jevnt. Jeg blir ikke så "fysen" lenger. Men jeg er likevel skuffa må jeg innrømme - og det er nok først og fremst over mine egne forventninger - Ikke til lavkarbo i seg selv. Kanskje jeg bare må innse at jeg kommer til å veie 77 kilo resten av livet - og gå å kjøpe meg noen nye klær....