[Minni1]

Det som er så bra med lavkarbo for meg er at suget etter å spise for mye mat er borte og derfor er det enkelere å skulle gå ned i vekt og holde vekta.
Jeg har også en kronisk sykdom som det virker som at jeg blir bedre av å spise denne dietten.

Når det gjelder å røyke så tror jeg ikke det finnes noe naturlig som kan stoppe røykesuget eller?
Så da tenker jeg at det kan bli vanskeligere.

Så kan vi snakke om det psykiske inni dette. Da jeg spiste brød og andre produkter med endel karbohydrater så slo trøstespisingen/tvangspisingen ofte inn. Jeg gjordet veldig mye for å bli kvitt det , men klarte det kun korte perioder om gangen.Hadde jeg røyka så hadde jeg nok brukt den på samme måte og siden jeg ikke hadde hatt alternativt til røyken så hadde jeg ikke klart å la vær.

Når det gjelder å være i aktivitet så mener jeg også at det er viktig. Men her er det ulike mennesker som er inne og ulikt hvor mye og hvordan de kan være aktive. Det jeg syns jeg ser på forumet her er at de som begynner på lavkarbo som er normalvektige er aktive. Mange av de som er overvektige er også aktive. Så har vi de som ikke er aktive men som prøver dette kostholdet, og når det går en stund og de begynner å føle seg mere vel så kommer også aktiviteten.
Kan det handle om at man tar en omlegging av gangen fordi det kan bli for mye på en gang?

kan hende jeg tar feil, men det er mitt inntrykk her inne. Har enda ikke lest om en eneste en som "driter" i å være i aktivitet. Tvert imot så har jeg inntrykk av at folk ønsker holde seg i aktivitet.