[Pruttilutt]

Halloien! Flott at dere tar ansvar for sykdommen deres og ønsker konkrete rammer som på en måte er ute av deres kontroll - men et fast system som dere kan sette "ting" inn i. Mat, kanskje.

Nå skal jeg ikke preke så fryktelig mye, vil igrunn bare konstatere at i en oppstartsfase for å oppnå ketose kan det være å anbefale for kvinner å starte på 20 kh/døgnet, for deretter med tid og stunder gå ned til 15 i den tiden man ønsker være i ketose. Dette gir litt mer slingringsmonn på frokosten f.eks. Meget mulig enkelte vil steile når de ser jeg anbefaler dette, men det funker for meg - og jeg vet det funker for andre. T.Andersen skriver også i boken sin at kvinner skal ha 20 og menn 15 kh/døgnet.

Selv har jeg ingen problemer med å gå på 0-5 kh/døgnet, men da i sammenhengende ketose over lengre tid. Da tåler kroppen mer.

Nå skal jeg være streng:
Veiedag maks 1 dag i uken. Og ja, det er herved FORBUDT med dobbel- og trippelveiing daglig. Bare kutt det ut. Nå. Gjem den vekk. Du blir bare stresset av det (hilsen hu som veide seg 2 ganger daglig i fem måneder og til og med førte skjematisk på pc'en...-idioti). Stressfaktorer som veiing kan gi fører bare til at vekten stagnerer. Jo mer stress, jo mer adrenalin i kroppen. En oppjaget kropp er på jakt, da sparer man på det man har - vi er jo dyr vi og

I dag spiste jeg gårdagens mini-pizza til frokost (bare fett), til middag spiste jeg hjemmelaget kebab med sopp, løk og hjemmelaget dressing (5 karb). Og enda skal jeg kose meg med hjemmelaget sjokoladekake (lavkarbo of course), og kan unne meg TO kakestykker til Norske Talenter. Det er kanskje litt utenfor boka, men det er helg - og lavkarbo skal ikke være noen straff!

Her er litt motivasjon:
Jeg veide 124,8 kg. Jeg er 180 cm høy. Jeg hadde utstrakte problemer med kviser og eksem i ansikt og på overkropp. Jeg er manisk depressiv. Jeg slet mye med overspising etter mobbing og psykiske overgrep. Jeg slet med PCO (polycystisk ovariesyndrom - altså flere cyster i eggstokker). Jeg var tjukk og ulykkelig.

Halvannet år senere har jeg gått ned 34 kg, 21 kg ved hjelp av ketolyse (siden juli-10). Jeg er selvfølgelig like høy enda. Takk og lov. Jeg har ikke problemer med kviser lengre, og eksemen holder seg borte når jeg har stålkontroll på fettet (fettet smører huden). Jeg er følgelig enda manisk depressiv, men tolererer mer i hverdagen og føler meg lykkeligere fordi jeg mestrer endelig NOE. Jeg har endelig normalisert menstruasjon, og det beste; jeg er fri for cyster.
Legger dere merke til at vekttapet kommer til slutt? Fordi det i det store og hele faktisk ikke betyr HELE verden. Selvfølgelig er det en gevinst i seg selv - et vekttap fra 124,8 kg til 90,5 (mandag).
Ber dere instendig om å legge vekk fokuset på å miste de kiloene dere eventuelt ønsker bli kvitt - det skjer ikke over natten, det skjer ikke i løpet av helgen. Men det VIL skje. Det krever tålmodighet, disiplin og et ønske om å søke kunnskap underveis. Bytt ut viljen SF'en har/hadde over dere - bytt den ut med ekte kontroll

Håper jeg ikke tråkker noen på tærne - ønsker dere ALT det beste livet kan gi dere. Og nå kjenner jeg at prikker litt i nesen - er nok litt emosjonell i dag :P

Klem,

Prutti