Hmm sitter her å rister litt på hodet.. hehe.. Ikke stygt ment, men.. For meg virker det som om mangen av dere ikke er serlig motivert.. Dere har ikke holdt på mangen ukene før dere begynner å pønske på søt. Dette er helt normalt de er de første ukene og for meg var det de første månedene som var de verste.. Jeg er insulin resistent så lavkarbo er rednigen min. Jeg begynte på lavkarbo i februar i fjord og de første ukene var seriøst helvete. Jeg var sint hele tiden og hadde vondt i magen og hodet. Men etter noen mnd hadde jeg ikke engang lyst på søt, og det var den deiligste følelsen ever! gikk ned 17 kiloene på underkant av 4 mnd. Energien min var på topp og humøret mitt også. Jeg jobbet i mary kay som konsulent og følte meg rett å slett bare bedre å bedre for vær dag. og kundene mine skrøytet noe sinnsykt! Så kom uka jeg skulle på festival og jeg viste at jeg skulle drikke og begynte da i panikk for å bli full, å spise karbohydrater, som sjokolade. Ikke ting med stivelse. Den lille pausen min varte å rakk ut til 3 mnd etter. Da hadde jeg lagt på meg 3 kilo og det var jo ikke mye? men så gikk jeg inn i ketose igjen og siden jeg da akkuratt hadde begynt med ritalin( har adhd) svimte jeg av og fikk beskjed av legen å ta en ny pause av dietten min. da gikk jeg opp de siste 3 kiloene + 3 igjen.. sukk. så gikk jeg inn i lavkarboens verden igjen og gikk ned alt det jeg hadde tatt på igjen Så skulle vi feire jul og jeg bestemte meg for at jeg skulle kunne skjeie ut medlitt sjokolade for jeg legger ikke på meg noe serlig av sjokoladen (stivelse er min verste fiende) Jeg feiret julen hos min far som bare på tross av at han så hvor mye mindre jeg var, begynte å le av meg og hele opplegget for at jeg kunne spise sjokolade men ikke potet.. Jeg ble da så deppa at jeg sluttet på lavkarbo igjen. Jepp jeg føyk opp 10 kilo. Hehe poenget mitt er at vis dere bare biter tennene deres sammen så vil dere i løpet av noen uker eller mnd ikke engang ha lyst på karber fordi dere kommer til å være så stolte av dere selv! Nå sitter jeg etterpåklok og angrer noe så inn i heeelll at jeg tok den første pausen.. Jeg har bare blitt mer å mer syk for vær siste pause jeg har tatt også. Skikkelig vondt i magen og oppblåst. Ikke rart når man klarer å legge på seg 10 kilo på bare noen uker.. Nå etter over en mnd har jeg ennå ikke klart å ta av meg de siste kiloene fra "pausene" mine. Og selv om jeg da har klart å ta av meg fantastiske 7 kilo på ca 1 mnd så karer jeg ikke engang å være fornøyd For når alt kommer til alt så var jeg storfornøyd med meg selv og dietten før jeg begynte på første pausen og kiloene rant mye fortere av. Virker som om kroppen min har vendt seg til jojo opplegget mitt og tviholder på de dumme kiloene. På over et år hadde jeg sikkert vært nærme målet mitt også.. Så vær så snill for deres egen skyld jeg snakker av erfaring. tenk dere GODT om når dere allerede nå tenker på å sprekke. Skulle ønske noen hadde fortalt meg alt dette når jeg tenkte på min første pause.Eller utskjeielse. Jeg hadde ALDRi gjordt det. hehe ble litt vel lang denne..
