[Lisa-pyon]

Merka det selv da jeg fasta i 1 uke, for da slo tanken meg at jeg kunne jo bare fate til jeg nådde 60kg, for det var så lett å faste, seriøst. Menda innså jeg nettopp hvor tynn den linjen mellom spiseforstyrrelse og slanking og diett osv er. Er farlig, regner med at de fleste som utvikler spiseforstyrrelser, ikke skjønner det selv. Men å bestemme over kroppen sin på en usunn og på en sunn måte er to forskjellige ting da. JEg bestemmer at jeg bare skal spise disse mengdene mat, men samtidig så vet jeg at disse mengdene mat er bra for kroppen min, å bestemme seg for brae ting er jo bare positivt tror jeg SÅ er jo derre med den fasten at man kommer jo til å kjenne sult i starten, men man skal overse den og spise til faste tider, for kroppen er ikke alltid sulten selv om den gråter. Magen er som en oppmerksomhetssyk unge

men du må for all del bare gå roligere frem, det er jo du som kjenner på kroppen din aller best!