Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Min sønn kunne fort ha endt opp som en av de smarte skoletaperene. Med IQ langt over det de fleste kunne drømme om, mistet han totalt interessen på ungdomsskolen og karakterene stupte etter som lærerene ikke hadde mer å gi/ga han helt opp. Det ENESTE som drev han videre, var tanken på at han i det minste ville få litt penger for innsatsen.
Da han begynte på vgs(som han jo ikke hadde komme tinn på med elendige karakterer), trenger han ikke noe som helst motivasjon i form av penger. Lærerene ser han for den han er, han elsker fagene og gjør det utrolig bra! *bare sånn bittelitt stolt*
Selv praksisplassen er superfornøyd og har bedt han om å være lærlig der!

Teori er vel og bra, men alle er forskjellige og det som virker på min sønn er totalt bortkastet på min datter!

Setter pris på at du deler historien din som er med på å nyansere det hele =) Flott at det fungerer noen steder.

Jeg er som nevnt åpen for at det i visse tilfeller kan være hensiktsmessig. Edit; Er glad jeg i dette enkelttilfellet har feil i form av at jeg trodde motivasjonen ville synke når belønningen forsvant. Går ut fra han klarte å finne en indre motivasjon på andre måter =)