[Vatti]

Oh joy!!! Ned 1,1 kg denne uken - og jeg som har stresset sånn!! Nå er det bare 2.4 kg igjen til føste delmål (som er 75 kg, og da kommer jeg nok inn i regnbuksen min).

Nå gjelder det at jeg holder stand en stund til. Strever endel men håper ting blir litt bedre når jeg komme på andre siden av 75-tallet.


GretheH: Vet du, du trenger ikke slanke deg 30 kg NÅ vet du. Jeg synes du skal slanke deg 5 kg i første omgang. Og når du har slanket deg 5 kg er det jaggu tid for premiering. Da kan du unne deg fotpleie, hårklipp, ett eller annet som gjør at du føler at kroppen ser finere ut. Jeg synes selv at litt egenpleie gjør underverker for motivasjonen. Etter en frisørtime føler du deg fin og fjong, og da smitter det lett over på slankingen og du blir mer motivert til å få en slankere og finere kropp. Så... dropp de 30 kiloene. Ta 5 i første omgang, og så får du heller fortsette videre når du har kommet dit.


Tanker: Det kan kanskje virke som om jeg er skrekkelig opptatt av vekt og det å være slank, men det ER jeg virkelig ikke. Jeg synes at man skal slanke seg dersom man er helseskadelig stor, og fordi at man får litt bedre livskvalitet når man føler seg fornøyd med kroppen sin. Når det er sagt så har jeg venninner som veier 50 kg og venninner som veier 100 kg og jeg synes de er fine som de er. Ikke alle kler å være så veldig tynne, og jeg synes faktisk at man skal tillate seg å ha litt kurver her og der når man er voksen. Tenåringer og jenter tidlig i tyveårene er ofte veldig slanke og flate i fasongen, og selv om jeg har vært sånn selv så er det urealistisk av meg å tro at jeg kan bli sånn igjen. Jeg har blitt eldre, jeg har fått barn, jeg har ammet og alt det som hører med. Jeg må godta at magen er litt bulkete, at puppene er litt rare i fasongen og at jeg har litt merker av levd liv her og der.
Jeg slanker meg nå fordi jeg la på meg fryktelig mye forrige svangerskap og jeg føler meg uvel med de ekstra kiloene. Det ligger mye fremme på magen (og jeg har ikke tall på hvor mange som har gratulert meg med "graviditeten" og alle gangene jeg har vært fryktelig lei meg på grunn av det). Jeg føler at vekten hemmer meg både fysisk og sosialt. Jeg behøver ikke være noen sylfide, men jeg må ha en vekt og en størrelse som gjør at jeg føler meg vel med meg selv.

Nå har kanskje poenget mitt druknet litt i tankespinnet her, men ... ja, dere skjønner kanskje hva jeg mener.