[Julie]

Opprinnelig lagt inn av Maylinn26, her.

Når jeg leste dette innlegget ble jeg faktisk veldig rørt Tusen tusen takk for veldig fine ord.. 26 år er kanskje ikke så mye, men det er en del i forhold til at jeg har hatt spiseforstyrrelser i 14 av dem... Jeg hater å innrømme det, men jeg tror dere alle tre har veldig veldig rett, men allikavel er jeg så sta at jeg tviler på at jeg kommer til å slutte på xenical... Skulle ønske at det jaget etter å bli tynn ikke var så stort, å at jeg kunne være mere fornøyd med meg selv... En dag kanskje....

Det er nå i det minste bra at du er klar over det - for det er jo det det sies, at det første steget mot å gjøre noe med en slik ting, er å innrømme det ovenfor seg selv.

Sender deg en klem jeg óg, og husk at det er flere her inne som streber etter å finne selvsikkerheten (selv om de kanskje ikke har vært gjennom akkurat samme situasjon som deg), og at du ikke må føle at du er alene om det her. Vi må alle til syvende og sist finne ut av ting (og ikke minst hvordan vi skal håndtere det) på egenhånd - akkurat som enhver må finne sin egen retning innen lavkarbo - men det finnes mange her inne som er klar til å støtte deg.

Ønsker deg masse lykke til videre, og håper at den dagen du finner ut av det kommer så fort som mulig.