[Maylinn26]

Opprinnelig lagt inn av Julie, her.

Det er nå i det minste bra at du er klar over det - for det er jo det det sies, at det første steget mot å gjøre noe med en slik ting, er å innrømme det ovenfor seg selv.

Sender deg en klem jeg óg, og husk at det er flere her inne som streber etter å finne selvsikkerheten (selv om de kanskje ikke har vært gjennom akkurat samme situasjon som deg), og at du ikke må føle at du er alene om det her. Vi må alle til syvende og sist finne ut av ting (og ikke minst hvordan vi skal håndtere det) på egenhånd - akkurat som enhver må finne sin egen retning innen lavkarbo - men det finnes mange her inne som er klar til å støtte deg.

Ønsker deg masse lykke til videre, og håper at den dagen du finner ut av det kommer så fort som mulig.

Tusen tusen takk, slike innlegg er alltid like koselig å lese Når jeg begynte med lavkarbo, trodde jeg at det var det som skulle til for at jeg kunne tenke litt mindre på spise problemene mine.. Men der tok jeg nok dessverre feil.. Leveren min har protestert på alt fettet fra kosten, å leververdiene som jeg endelig hadde fått under kontroll fløy igjen i taket, er så synd at jeg ble så dårlig... Når jeg kuttet drastisk ned på fettet, kom sultfølelsen tilbake, ikke i samme grad som før, men den kjennes inni mellom veldig veldig godt! Å med sultfølelsen, kom spise problemene tilbake igjen... Fordi, at du begynner å tenke på mat igjen..

Håper jeg med tiden kan finne meg tilrette med både low carb, å low fat... Å at samtidlig mat ikke blir et så stort tema hver eneste dag.. Å at jeg kanskje klarer å kutte xenical etter hvert, men da vil jeg gjerne komme litt nærmere mål vekten min først...