Min yngste datter, 1åringen, går i barnehage der hun får maten. Det er i og for seg bra. Men, innslaget av kneipbrød, prim, syltetøy, vafler, gele, posemos, ketchup etc er litt i største laget etter min smak. Jeg skal ta dette opp med barnehagen og har laget et brev. Jeg legger kladden ut her i håp om å få noen inspill, nye momenter eller endring av de som er, eller andre ting jeg bør ha med. Dessuten er det kanskje flere som har tilsvarende problem de vil gjøre noe med?
Til forslagskassa E barnehage,
Dere har hengt opp en forslagskasse. Derfor kommer dette forslaget skriftlig nå. Jeg hadde ellers tenkt å ta det opp i foreldremøte sammenheng til høsten.
I Årsplanen for 2004 står det om måltidene:
Mål:
1. Barna skal spise seg mette.
2. Måltidet skal ha en rolig og koselig atmosfære.
3. Barna skal lære gode spisevaner og bordrutiner, samt lære seg visse ferdigheter.
Dette er kjempefint alt sammen! Men, jeg savner et punkt:
4. Maten skal ha høy ernæringsmessig kvalitet og barna skal lære sunne matvaner.
Jeg synes det er fint at barnehage serverer mat. Det er fint at barna kan sitte og dele den samme maten. Det sparer oss som foreldre for matpakkestress om morgenen. Og vi slipper å kaste den brødskiva som ofte blir for mye, men som må være med fordi den behøves noen ganger. Men, det følger et ansvar med å servere 70 barn 2 hovedmåltider daglig. Dette er et ansvar som krever kompetanse, en kompetanse jeg antar ikke inngår i den pedagogiske utdanningen. Man bør derfor hente inn en ernæringsfysiolog som kan hjelpe til med å utarbeide et ’opplegg’. Jeg kan anbefale NN på K. Hun har kompetanse og er svært oppdatert.
Dette er hva jeg mener litt mer konkret. Man bør i størst mulig grad unngå å gi barna:
1) Sukker
i. Mange barn får adferdsproblemer ved inntak av sukker, noen blir ’hypre’.
ii. Diabetes er en sykdom i sterk vekst.
iii. Overvekt er et økende problem i samfunnet, også blant barn.
iv. Sukker er ikke bra for tennene.
v. Sukker er avhengighetsskapende.
vi. Sukker inneholder ingen næring, det er tomme kalorier.
· Lær barna å drikke vann i stedet for saft.
· Begrens bruken av sukkerholdige varer som: syltetøy, prim, brunost, ketchup etc.
· Begrens antallet feiringer, kosestunder som krever ’sukkermat’. Lær barna at det går an å feire og kose seg uten mat, i hvertfall uten ’sukkermat’. Dessuten finnes de mange sukkerfrie/sukkersnillere alternativ. Eggedosis søtet med fruktose, bær med eggedosis, sukkerfri gele, fruktsalat med krem, sjokoladeskum laget av sjokolade med lite sukker, varm sjokolade uten sukker etc.
· Fruktose er et naturlig sukker som er mindre skadelig for tenner og snillere mot blodsukkeret.
2) Fint hvetemel
i. Inneholder lite næring eller fiber, bare tomme kalorier.
ii. Påvirker blodsukkeret forholdsvis mye.
iii. Fortrenger bedre valg.
· Velg et ordentlig grovbrød.
· Havregrøt er et fint alternativ til frokost.
· Sammalt mel, havregryn, malte mandler og lignende kan brukes i vafler og muffins.
3) Industriframstilt mat, ferdigmat
i. Inneholder ofte mye sukker, hvetemel eller stivelse, altså tomme kallorier.
ii. Inneholder ofte transfett som er kreftfremkallende
iii. Inneholder unødvendige eller kunstige tilsetningsstoffer, noe mange reagerer på.
· Bruk meierismør i stedet for margarin
· Bruk mer rent kjøtt og fisk, råkost og dampkokte grønnsaker, grønnsaksupper.
· Jeg er klar over at dette kanskje er det vanskeligste punktet. Å lage mat er resurskrevende. Med kunnskap kan man gjøre bedre valg blant ferdigmaten også.
Alle måltider bør inneholde følgende komponenter i ballanse:
4) Proteiner: Kjøtt, fisk, i mindre grad melkeprodukter, belgfrukter og nøtter.
5) Sundt fett: Ekstra vergin olivenolje, tran, makrell i tomat, meierismør, mandler solsikkefrø, avokado med flere.
6) Antioksidanter og fiber: Grønsaker og frukt, grove kornprodukter, urter og krydder
Jeg håper dette forslage ikke oppfattes som negativ kritikk, men som et positiv innspill til forbedreing - for det er det det er.
Med håpefull hilsen
GB, moren til Josefine på Grønn