[Supera]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Hovedinnlegget fokuserte vel på om man kan la et barn leve på lavkarbokost, uten kornprodukter. Biologisk ville jeg tro at det er helt uproblematisk, jfr. alle urfolk og slikt som er nevnt tidligere i tråden. Praktisk og sosialt er det veldig problematisk, og vi som har barn vet at man må svelge kameler både på langs og på tvers underveis i enhver barneoppdragelse.
[...]
MÅ man kompromisse i barneoppdragelse og når det gjelder kosthold? Nei, man MÅ kanskje ikke det, men de fleste gjør det. Jeg også. Det er ikke fordi jeg er svak, mangler viljestyrke eller ikke vil barna mine det beste i verden. Det er fordi vi skal ha en hverdag vi kan leve med alle fire, og et militært regime uten slingringsmonn tror jeg blir for tøft både for meg og barna.

Gode poenger, men det trenger vel ikke være militært regime bare fordi man fokuserer på sunn mat i hverdagen? Jeg kan ikke huske å ha sett noen som mener at barna ikke skal få en eneste bit av noe høykarbomat noensinne. Det som er forbudt blir ofte spennende, så å forby mat er ikke veien å gå. Hvis jeg en gang får barn, så kommer de til å få sukker og korn i blant de også. Men ikke hver dag. Om de f.eks. hadde vært på besøk hos besteforeldrene og blitt proppet full av sukker så hadde jeg ikke brydd meg så mye om det så lenge det ikke skjer for ofte.

Og når det gjelder sultne barn; vi har vel lært at fett og proteiner metter lengre enn karbohydrater?