Ja jeg gjør virkelig det. Jeg skammer meg over min holdning faktisk. Jeg prøver å gå ned i vekt, og er like spent hver tirsdag for da er det veiedag. I går fjusket jeg litt og gikk på vekta og den viste 1,6 kg ned på ei uke. Men siden tirsdag er veiedag så måtte jeg jo gå på i dag også. Da viste den kun ca 1,2 ned. Lå på bikken der da til mellom 1 kg og 1,2 kg. Det første jeg gjør er å gå surt inn på stua og setter meg ned og furter for at jeg ikke hadde gått ned 1,6 kg. Og tenker at nei dette er alt forgjeves. Hva er vitsen liksom? Heldigvis så har jeg vært så smart at jeg har skrevet ned alt siden jeg startet 29 mars. Så hvis jeg ser fra den datoen og til 29 april så har jeg faktisk gått ned så mye som 5 kg på kun 1 mnd. Og totalt litt over 8 kg totalt siden jeg startet. Så her har jeg nok funnet mitt problem. Jeg har hastverk og føler det ikke er vits i hvis ikke vekta viser det som jeg forventer. Jeg har aldri hatt det bedre før. Humøret mitt er på topp konstant. Må faktisk ta meg sammen for å virke sint når jeg irettesetter ungene. Jeg syns livet er en dans på roser selv om det er motgang. Alt dette etter jeg fjernet karbohydrater. Så det er absolutt verdt det. Men jeg har alltid ønsket resultater fort. Og hvis jeg da setter meg ned og tenker så har det kanskje gått to uker. Joda det skal jammen meg mye til for å kunne miste 25 kg på to uker. Er det flere som tenker sånn? For meg har det iallefall gått opp ett lys nå. Vi som slanker oss har ofte hastverk. Vi orker ikke å holde ut over tid. Å finne den beryktede balansen. Nå snakker jeg utifra meg selv og de som jeg kjenner som har prøvd seg på vekttap. Så nå skal jeg tenke langsiktig og for eks til juli da så kanskje jeg har gått ned 6-8 kg til. Da kan jeg faktisk se målet mitt i enden. Med tanke på at jeg nettopp har født eller dvs jeg startet opp ca 1 mnd etter fødsel ca så syns jeg at jeg har vært flink jeg. Joda litt selvskryt må til. Målbevisst er jeg også. Men jeg merker at jeg har en tendens til å gå i kjøleskapet og finne noe pålegg eller noe jeg kan putte i meg der og da. Jeg trenger jo det ikke. Eller en skyr. Hvis jeg klarer å slutte med det så tror jeg at jeg vil oppnå kanskje enda bedre resultater. Føler at hendene mine trenger noe å sysle med når det blir kveld. Derfor bruker jeg ofte å koke meg noe kaffe. Det er både koselig og oppkvikkende. Men jeg har ikke lyst til å bli helt kaffe-kjerring heller.Men når det hjelper på..... ja så hvorfor ikke??? Hehe Dette var bare noen tanker fra meg på en tirsdag og altså min veiedag.