[Maylinn26]

Opprinnelig lagt inn av mama67, her.

Når jeg er i ferd med å miste fokus og motivasjon, tenker jeg bare på hvor mye bedre helsa mi er nå som jeg lever lavkarbo. Tidligere var jeg fryktelig plaget med hodepine, vondt/mye luft i magen, lite energi, humørsvingninger og vektøkning. Nå er alt dette borte. Vekta beveger seg ikke så mye, men jeg er en tålmodig sjel, så jeg bruker den tida det tar.

Dessuten har jeg lært meg å holde fokus på alt det jeg kan spise, og glede meg over det, i stedet for å tenke på alt jeg ikke bør spise. Om tanken på sjokolade eller hva det skulle være, melder seg, så tar jeg en bit. Da finner jeg ut at det var visst ikke så godt som jeg trodde, og kan legge vekk den tanken

Du kommer deg gjennom denne perioden, det er jeg sikker på. Vi har alle vært der. Prøv å tenke på hvor flink du har vært som faktisk har gått ned 15 kilo. Det er mye! Ca 30 halvkilospakker med smør
Bruk tiden på sønnen din, spis godt, kos deg med livet ditt, og la vekttapet komme litt i bakleksa. Helsa di er det viktigste du har. Uten den, duger du ikke til noe.

Hadde jeg klart å fokusere på det jeg kunne spise, i steden for det jeg ikke kan spise, hadde dette aldri vært et problem i utgangspunktet Men som jeg skriver over er jeg fryktelig lei! Jeg reiser mye, å jeg er så lei av at alt rundt mat må være så tungvint. Matbudjettet våres er også sprengt for lengst, dette kostholdet er kjempe dyrt!

Jeg vil ikke gi opp, å jeg kommer heller ikke til å gi opp, men jeg VET at det kommer til å bli forbanna tøft. Som jeg skriver over var det lettere på ketolyse, for da gikk jeg småmett hele tiden, men når jeg måtte kutte ned på fettet på grunn av leveren, kom sulten snikende tilbake....

Helsa er kjempe viktig! Som også er grunnen for at jeg ikke har lyst til å gi opp