[Fjasnissen]

Opprinnelig lagt inn av Regret, her.

Nå ble det kanskje litt mye 'meg'-prat her så jeg skal ikke lage dette til en diskusjon eller noe, men jeg kan svare på det du spør om her.

Første gang jeg ble forstyrra gikk det glatt 2-3 måneder før jeg ante noe,da jeg trodde det kun var manglende sultfølelse i forbindelse med å slutte å drikke brus helt. Jeg drakk da bare lettbrus,som er kjent for å gi sultfølelse, så når jeg tok vekk den så sluttet sulten også å komme. Jeg oppsøkte hjelp for dette uten å få hjelp. Jeg var 14 år når dette skjedde så jeg var ikke fult så klar over hva en spiseforstyrrelse var.

I den siste uka har jeg vært litt kresen på kalorier og har med vilje holdt meg under det diett.no anbefaler for å gå ned i vekt. Så det varierer mellom 800-1200 kcal pr. dag.

Jeg ser jo at dette er i grenseland og det er jo nettopp derfor jeg spør litt om det, så jeg er mye mer våken nå enn for 8-9 år siden. Men spiseforstyrrelser blir man vel aldri helt frisk fra uansett hva man gjør, så det at jeg kanskje er falt utenfor en bakke igjen med fastingen er ikke noe å nekte på, så jeg har vurdert å kutte den ut. Jeg prøvde det også i et par dager, men før jeg visste ordet av det så var jeg i faste igjen uten å gå inn for det. Slik at jeg tenker ikke på mat før klokka er 13-14-15, og da var det plutselig gått 17-18 timer siden sist måltid. Så det var ikke lett å kutte ut, ei heller å redusere timene, det gikk i ett døgn før det skar seg. Men så er ikke lavkarboere de som har flest måltider igjennom en dag heller, og jeg spiser jo 1-2 måltider, noe som er vanlig for en på lavkarbo, så det tilsier jo ikke noe problem det heller. Tror det meste av dette ligger i en frykt for å have i ana-helvete igjen, samtidig som jeg egentlig er helt normal i matveien, og dermed oversanser sånt

Okay..... jeg skal komme med et siste svar her, siden, som du påpeker, denne tråden egentlig ikke handler om dette eller deg.

Jeg er på ingen måte ekspert på spiseforstyrrelser, og jeg tror din kunnskap om temaet er mye større enn min. Det jeg derimot kan fortelle deg er at et langvarig inntak av 800-1200 kcal om dagen regnes som en "semi-starvation diet". Ancel Keys, som vi kanskje kan kalle fett-fryktens forfar, gjorde flere studier hvor han prøvde å slanke en gruppe menn på kalorifattig kost. Disse mennene lå på mellom 800-1200 kcal. Riktignok spiste ikke de LCHF, så deres metthetsfølelse var nok mindre enn med samme mengde kalorier enn noen som spiser mye fett, men flere i disse forsøkene begynte å slite både mentalt og fysisk. En eller to av disse forsøkspersonene forsøkte å ta sine liv i løpet av den måneden kuren pågikk, og en begynte med selvskading. Etter kuren fikk de spise som de ville igjen, og de fleste gikk opp igjen like mye som de hadde gått ned, og enkelte gikk opp mer. En av de som var med spiste opp til 7000 kcal om dagen i måneden etterpå og rapporterte fortsatt om en gnagende sult.

Du har allerede hatt en spiseforstyrrelse, du sier du er redd for anoreksi. Du virker som en oppegående og reflektert jente.... og jeg tror du vet hvilke grep du nå må gjøre for å unngå å falle tilbake til gamle uvaner. Sørg for at du får i deg mer kalorier og prøv å være litt bevisst på at du ikke har en for lang fasteperiode. Det er tydelig at det ikke er helt godt for deg. Ingen her inne vil at du skal tilbake i ana-helvetet, som du sier, så ikke ta det jeg sier for skjenn eller slemt ment. Vi vil bare at du skal være sunn og frisk, og jeg tror du har verktøyet som skal til.

Prøv å komme deg opp på rundt 1500 kcal om dagen. Jeg tror ikke du blir så mye mindre våken enn det.... og ikke stress sånn med vektnedgangen. Du har allerede vært på den usunne siden av slank en gang.