Personlig kan jeg ikke fatte og begripe allt det stresset som er blitt med å regne på allt. Og få allt perfekt i diagram osv.... ( jeg hadde blir stressa av mindre ) Jeg gjorde det som boka anbefaler: Telte karbohydrater i starten til det satt i fingrene. Spiste meg mett til hvert måltid og spiste når jeg var sulten, Telte ikke en kalori, eller protein. Og gikk ned i vekt. Og fikk energi. Og hadde det godt. Og stresset ikke i heletatt. Ble jeg sulten etter en time, ja så spiste jeg. Var jeg ikke sulten, så spiste jeg ikke. Og grublet ikke på hvorfor det var/er slik. Noen ganger er det bare slik Kroppen styrer mye av dette sjøl. Så lenge man går ned i vekt, trives og dette virker: Hvorfor forandre på noe som fungerer?