[Kanutten]

Har en pode med adhd, 16 år. Han fikk diagnosen for et par år siden og har testet ut det meste av medisiner. Han ble bedre av medisinene, men tålte dem ikke. Han ble rett og slett dårlig av dem, men han ble bedre av lavkarbo.

MEN nå skal det i samme slengen sies at adhd er en diagnose som ikke lar seg verifisere av tester... Eller jo, de tester jo, men at det kan være andre årsaker til at testene slår dårlig ut. Alle testene gir en konklusjon, men ingen tester kan verifisere. (Vet for jeg har kranglet om dette selv for mange år siden).

Siden poden min ikke tålte medisinen kuttet vi dem ut, men jeg fortsatte med lavkarbo. Han fungerte bedre, men ikke optimalt.

For to (?) år siden begynte han med et spesialopplegg i kommunens regi og poden gikk opp fra 1-2 i karakterer til 4-6.

Jeg begynner si meg litt enig i at adhd ikke alltid lar seg kurere med medisiner. Medisinene fungerer kanskje slik at læringsterskelen blir lavere... MEN samme effekt kan oppnås ved at læringsmetoden endres slik som i min sønns tilfelle.

Se for deg ei stor forsamlig som skriker og skråler... Det står der som skal forelese.. Ingen følger med fordi at alle skråler og skriker. Gi dem en pille og alle roer seg og klarer følge med.. DA lærer de noe!

Igjen, alle skråler og skriker! Inn kommer det en person som ev. spyler alle med vann eller hva det skulle være. Mye hyl til å begynne med, men etterhvert roer de seg og ser fremover. De fatter interesse, roer seg og klarer følge med.

Etter alle disse år med et barn som har adhd og har selv jobbet med med barn med adhd og og og.. (vi er mange i familien som gjør det og jeg har bare måttet resignere) så tror jeg at mange barn med adhd får den diagnosen fordi at den som skal lære dem ikke har funnet deres læringsinnfallsvinkel. Rett og slett.

Men bevares, maten gjorde alt mye bedre, men lavkarbo gjør jo alt mye bedre for enhver!