[Lil@]

Opprinnelig lagt inn av Kassiana, her.

Jo, dere har veldig gode poeng! Jeg burde vel bli flinkere å ta det som komplimenter, men.... Kommentarer går greit, spørsmål omkring er jeg ikke så glad i. Fra folk som er overvektig og jeg føler de virkelig ønsker tips, er jeg bekvem med!

Det er fint at man blir lagt merke til, å gå ned 16 kg er mye, men jeg har fremdeles MANGE kilo igjen! Kan gjøre det som gjør situasjonen ubehagelig. Det at jeg fremdeles er veldig overvektig og kommentarer om mitt "nye og forbedrete" utseende minner meg for mye på hvor stor jeg egentlig har vært Mitt "nye" , fremdeles store, utseende er en klar forbedring i forhold til hva det var. Da tenker jeg "fy flate hvor fæl meg må ha sett ut".

Jeg har ingen problemer med å dele tanker og kilonedgang med dere her. Det føles fantastisk å kunne "si det høyt" hvor mye jeg veier nå og hvor mye max vekten min har vært (den var forøvrig 126). Men det skyldes nok at mange av dere har vært der eller er der selv. Mye enklere å dele det med "likesinnede". Og dere er fantastisk flinke til å oppmuntre og inspirere!!!

Jeg veide omlag som deg, og i starten (første året...) sa jeg aldri hva maxvekten min var, men nå som jeg er nede i 95 kg så kan jeg si at jeg på det meste var borti 126 kg (tror jeg var 125,6-7 gram på det høyeste jeg har registrert selv, men HAR vært større) og at jeg har slanket meg 30 kg.. Jeg skriker det ikke ut, men jeg kan GLATT skryte uhemmet av at jeg har krympet 6 klesstørrelser..
Bare de nære og kjære venninner vet at jeg har veid så mye som jeg har veid, jeg har båret kiloene mine godt og ingen tror på meg når jeg sier maxvekten min.
Jeg klarer egentlig ikke tro det selv..

GLEDER meg til jeg er under 90 kg og er nede på ett mer "normalt" tall... bare å skimte starttall på 8- er motiverende i seg selv.

STÅ PÅ! Dette går så fint, vær stolt og bær deg selv med stolhet!