[Bombus]

Opprinnelig lagt inn av mama67, her.

Men da en kollega sa at nå måtte jeg stoppe slankinga ellers forsvinner du, ble jeg litt irritert. Jeg veide fortsatt godt over 70 kilo, og var slett ikke skraptynn. Vet ikke om hun var misunnelig eller hva, for hun var godt overvektig selv. Men jeg ristet det av meg, og gadd ikke hefte meg mer ved det.

Det har jeg også opplevd flere ganger, at folk har sagt jeg må ikke gå ned mer. Det tar jeg med knusende ro. Riktig nok har jeg tenkt i mitt stille sinn: "begynner jeg nå å bli så rynkete at det tipper over til å bli negativt for utseendet?". Men så lenge jeg ikke synes det selv, og så lenge jeg bare føler meg bedre og bedre, gir jeg en god dag. Dessuten regner jeg med at det bare er en talemåte og at de ikke mener det bokstavelig. Jeg hører også veldig ofte: "hvor lenge skal du fortsette med denne kuren, har du ikke tatt av nok?". Da er det jo bare å svare at det har jeg tenkt å fortsette med livet ut, men at jeg neppe skrumper inn til jeg forsvinner. Det må vel stoppe av seg selv før eller siden, vil jeg tro