[kthnk]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Jeg har dessverre ikke mulighet til å være tjukk og sprek, siden jeg er syk / har treningsforbud... For meg føles det viktig å karre meg innenfor normal-BMI, som er sånn 6-7 kilo unna for øyeblikket. Først var det liksom for å "ha mitt på det rene" i forhold til overvekt og tilleggssykdom og sånt - det var ikke sjelden at leger så på meg som tenåring og ignorerte symptomatikken jeg prøvde å få hjelp med, da hele meg liksom var "forkledd" i overvekt. Det er ubehagelig, og jeg vil gjerne liksom komme meg helt ut av den situasjonen - det er en impuls som henger igjen, selv etter at jeg har blitt bedre diagnosert og fått oppfølging på korrekt grunnlag.

Jeg sa "først", for da jeg var så mye tyngre var det ikke lett å visualisere hvordan jeg ville se ut nærmere normalvekt - nå viser det seg dog at jeg faktisk er helt enig med BMI'en hva angår hva som burde være målet mitt, det samsvarer med hva jeg ser i speilet. Et heldig sammentreff, tenker jeg, for jeg vet godt at BMI er et ganske irrelevant tall i forhold til hvordan folk faktisk ser ut og hvor friske de er.

Skjønner det med å "ha sitt på det rene". Tenker litt sånn jeg også. Nå har ikke jeg vært mye hos leger opp igjennom årene, jeg er nok heldig der, så min høye BMI har aldri egentlig vært noe fokus verken for meg eller andre. Men jeg tenker at det kanskje kan være praktisk å være innenfor det samfunnet definerer som "normalvektig". Hm, kanskje jeg bør endre målet til BMI under 25