[Camomilla]

Åh, jeg greier ikke å la vær og kommentere dette! Jeg er ingen ernæringsekspert. Heller det motsatte. Etter jeg begynte å spise ketogent har jeg sikkert lest mer om ernæring i løpet av etpar måneder enn jeg har gjort i hele min levetid fram til da. Jeg har altså ikke vært så opptatt av hva jeg putter i meg. Jeg har hatt en forestilling om hva jeg mener er sunt - selvsagt basert på statens kostholdsråd - det er jo den eneste informasjon som er blitt tilbudt meg som ikke har vært interessert i å lete fram viten selv. Det blir smurt ut over nyhetssendinger og aviser, forkynt av talløse kollegaer og venninder på GR og i helsestudioer. SELVSAGT kjøpte jeg dette ukritisk - sånn BRED enighet blant både fag- og lekfolk!

Jeg kan ikke en gang BEGYNNE å beskrive hvor lurt jeg føler meg Etter jeg har lest innleggene til Pål Jåbekk (og alle svar han har fått), etter jeg har lest bloggen til LenaBeatrice, bloggen til Espen Rostrup, flere intervjuer med Sten Sture Skaldeman, Sofie Hexeberg, Dag Viljen (husker aldri åssen han skriver det siste etternavnet sitt), bloggen til Thomas Geisner osv. osv. - statens kostholdsråd er i beste fall laget for dem som i utgangspunktet er slanke, har en sømløs overgang mellom karbo- og fettforbrenning, en optimal blodsukker-/insulinregulering i kroppen - tja, et bittelite fåtall av oss (vil jeg tro). Vi spiser magrere og magrere og blir fetere og fetere.

Og hvorfor er det slik? Alle vet jo at pottis, sjokkis og lite mosjon er dumt om man har lyst til å gå ned noen kg. Det å sulte seg er naturstridig. Og det er dét man gjør når man slanker seg. Man tvinger kroppen til å spise av den matpakken man bærer rundt på, i form av flotte fettlagre til dårligere tider. Men det er helt, helt unaturlig å være sulten når man har tilgang på mat. Vi snakker ikke bare om viljestyrke, vi snakker om grunnleggende instinkter som har sikret artens overlevelse. Man kan mestre sult i perioder. Kroppsbyggere gjør det hver gang de skal konkurrere. Men ingen greier dette over tid (jfr. Pål Jåbekks pdf med innsigelser til de nye norske kostholdsrådene) - og hvorfor skal man? Man kan jo spise mat som sørger for at kroppen selv greier å regulere hvor stor matpakke man drasser rundt på! Når jeg i tillegg leser at to hjerteleger/forskere ved Haukland (Espen Rostrup og Thomas Geisner) frikjenner fett ift. hjertesykdom, forsvinner min siste lille innvending mot ketogen kost!

Det er her jeg synes KJ og GR og alle de andre rett og slett har gått glipp av noe viktig. Apetittregulering og hormonsystemet vårt er så grunnleggende og instinktivt, at å sloss MOT dette nesten er en håpløs oppgave på sikt! Ja, man kan ha viljestyrke nok til å slanke seg mangfoldige kg på lavkalori og trening. Men er det noen varig løsning? Etter alt jeg har lest og opplevd selv vil jeg påstå at det er for de få, ikke de mange. Og de få trenger det jo egentlig ikke.

I frykt for å framstå som medlem av en fanatisk sekt