[Supera]

Opprinnelig lagt inn av taraquin, her.

Så enkelt er det ikke, diabetes 1 handler om at cellene som produserer insulin ødelegges og dør (autoimmun sykdom på lik linje med MS, RA etc), til slutt har man ingen egenproduksjon. Ved diabetes 2 produseres for lite ift at cellene har dårlig insulinfølsomhet. Dette er en arvelig disposisjon, men går man ned i vekt, begynner å mosjonere og\eller spiser lavkarbo etc kan man bli symptomfri, men man vil alltid ha en disposisjon som kommer igjen om man spiser mye karbo og\eller blir overvektig (som regel betydelig overvektig).

Insulinfølsomheten går ned når vekta går opp og omvendt, ja. Og trening gir også høyere insulinfølsomhet. Men dia2 er for mye insulin, ikke for lite. Cellene har nedsatt insulinfølsomhet, så derfor spys det ut mer insulin enn det som trengs for å få sukkeret inn i cellene. Man produserer mye insulin, det sliter bare med å gjøre jobben sin siden insulinfølsomheten har gått ned. Men på ett stadie når man fortsetter å belaste "insulinfabrikken" så begynner den til slutt å gå i stykker, altså går mot dia1. Kroppen er ikke laget for å spy ut enorme mengder med insulin hver dag i hele livet.

Og angående dia1, ja cellene som produserer insulin har blitt ødelagt altså klarer man ikke å lage nok insulin. Ser ikke helt hvor forenklingen min var feil der?