[BitTorres]

Personlig har jeg i de siste mnd tenkt over noe jeg leste på bloggen til fotballfruen, av alle steder. Hun svarte en leser med at hun slett ikke var på noen diett, hun spiste helt vanlig mat.
Noe som er riktig. Her i huset spiser vi maten vi får kjøpt i butikken, Rema, Mega, Maximat, whatever. Helt vanlig mat, altså.

På samme måte som de som spiser "vanlig, sunn Norsk kost". Vi spiser derfor også "vanlig, sunn Norsk kost". Vi bare bytter ut mengde mat med mer næringsriktig mat. Med vekt på mindre karbo og mer fett, istedenfor det motsatte. En og annen gang, i selskap eller lignende, kan det slinke ned et kakestykke eller noen twistbiter. Det er ingen utskeielse, det er et tillegg til maten. Blodsukkeret går mye mer opp enn vanlig, og insulinet får det ned igjen etterhvert, og man kan oppleve sultfølelse, men det er ingen grunn til å tenke negativt, at man har "driti" på draget, skeiet ut osv. En slank person som spiser vanlig mat tenker nemlig ikke sånn. Og siden lavkarbo er helt vanlig mat, ingen diett, skal vi heller ikke tenke sånn.

Nå er jeg klar over at hos en med kraftig overvekt, så er tankemønsteret ofte endret. Og det er en kamp i seg selv, å få vridd om den bryteren. Der kan det være at det etter middag av gammel vane havner en skje med potetstappe i munnen (fra barnas tallerken f.eks.) så er helvete løs i hodet. Kroppen svulmer opp, alt er bortkastet, du vagger fra bordet og alt er bare dritt. NEI!!!!
Du spiser helt vanlig kost, er aldri, og skal aldri på en diett, og en skje med potetstappe kan ikke bli lagret som fett, men som glukose i leveren og den gis til hjernen som føde ved behov. Bankers!

Lett å snu om i tankegangen er det ikke, det tar tid, men det går litt etter litt. Og etter hvert blir det lettere å forstå at du som spiser LCHF, Atkins eller lignende, spiser "helt vanlig, sunn og variert norsk kost". Hører du en 10 åring si at hun skeiet ut med en kakebit i et fødselsdagselskap? Jeg har ikke hørt det. Tror heller ikke at noen andre har hørt det. Og vi bør heller ikke tenke at vi "skeier ut". En diett som varer i 100 år, tåler litt høykarbo nå og da. Det gjorde vår huleboerstamfar, og det dør ikke vi av heller. Faktisk.