[Opheliia]

Opprinnelig lagt inn av Zincite, her.

Om tickeren din stemmer så er det sjelden 23,7 i BMI virkelig er overvektig. Målet ditt regnes vel som undervektig i forhold til statistikk?
Jeg er klar over at BMI ikke tar individuelle hensyn, og sier ikke at du ikke kan gå ned, eller ikke kan ha godt av å gå ned noe.
Allikevel vil det ofte bety at det går saktere når du ligger innenfor det som regnes som normal BMI. Kroppen har heller ikke alltid samme idé som oss om hva som er passe.
Jeg lurer også på om du kanskje har prøvd flere ganger med lavkalori? Det stresser kroppen og gjør for mange at det tar lenger tid før kroppen tør slippe ekstra vekt. Og som nevnt over, spesielt i overgangen til å lære kroppen å bruke fett - så vil små utskeielser kunne stoppe eller forsinke prosessen.
Lykke til, håper du finner et kosthold du trives med

Nå er jeg egentlig veldig imot BMI o.l, men her må jeg stille samme spm som Zincite, du vil gå fra BMI på rundt 23 til 17? Det kan jo faktisk hende at kroppen din ike er helt enig i det vekttapet og trives slik du er. For det er greia med kroppen vår, vi vil være slankere og tynnere enn hva den egentlig vil..og på lavkarbo vil det være vanskelig, for det er vektregulerendes. Venninna mi prøvde seg på lavkarbo, fordi hun ville ned i vekt. Hun gikk opp i vekt. Jeg prøvde å si til henne at det var umulig for henne å gå ned i vekt på dette kostholdet, fordi hun har ingenting å gå ned (og som du ser så reagerte kroppen hennes med å legge på seg, fordi den ville ha henne litt opp).

Uansett om en skal ned eller ikke ned i vekt så mener jeg at lavkarbo er bra..
Nå spiser jeg ikke ketogent, kanskje det kan være noe for deg? Å legge deg på noe du tror du kan trives med ut livet. Mange trives på ketogent, for meg blir det for lite spillerom ifh til karbohydrater og planlegging og trening(får i meg litt via proteinpulver).

Hvis du virkelig skal ned så mye i vekt som tickeren din sier så vil jeg si:
-planlegg måltidene, lag en plan for uka for hva du skal ha å spise; gjør det lettere å ha alt i hus og sørge for at du faktisk får i deg nok
-fett! fett! og husk masse grønnsaker (hun ene jeg jobber med fikk mangelsykdommer, fordi hun spiste ikke en eneste grønnsak eller noe som helst annet enn kjøtt)
-ikke døm deg selv for hardt hvis du skeier ut, det tar fryktelig lang tid å lære seg selv nye vaner.
-bruk cm istedenfor vekt(og så ville jeg tatt avstand fra BMI og heller spandert på meg en test på sånn kroppsanalysevekt)

Ang det med at ting tar tid. Jeg har spist lavkarbo i over 1 år nå..MEN fra januar til april i år var det høykarbokjør deluxe. Jeg trengte det av flere årsaker. Det jeg lærte var:
1)Kroppen min skriker i panikk av høykarbo; smerter over alt, luft i magen, uren hud ++
2)Jeg må være litt mindre streng enn jeg var før januar; nå har jeg lite problem med det alle kaller for utskeielser, fordi jeg nekter meg ikke noe, jeg bare la være å spise. Når jeg nekta meg selv det, det og det så var det så mye vanskeligere å motstå. Nå? Enkelt. Men det tar tid å komme dit Men verd det!