Ny her
hei dere!
gud hjelpe meg vel dere er flinke! ser mange har tatt drastisk av seg. Dette er det aller første steget på min påbegynte slanking som begynner fra og med i morgen. Meldte meg med på denne for jeg trenger litt motivasjon og oppmuntring og bare å se hva enkelte her har klart så gir det meg håp.
Off, jeg vet ikke hvor å begynne....jeg var ei tynn dame på 1.70 og 60 kg, men så giftet jeg meg og fikk barn, sakte men sikkert kom kiloene. Etter min første graviditet la jeg på meg 20 kilo, og gikk ned 15 kilo litt etterpå, så kom di andre graviditetene og for å gjøre historien kort så vart jeg etter alle disse årene alt i alt 110 kilo! har lyst å grine når jeg ser på meg selv, sluttet til slutt og veie meg og har ikke vekt lengre.
Kan ikke tro at jeg kunne la meg forfalle slik. Hele tiden har jeg vært så opptatt med å ta vare på andre men ikke meg selv. Det som fikk meg til å ta den endelige avgjørelsen var mange faktorer som spilte inn.
Nummer en, jeg kan ikke gå i en butikk og kjøpe noe tettsittende og sexy. Jeg må bruke store størrelser for å dekke over kroppen min.
Nummer 2 er selvfølelsen. Jeg ser meg selv i speilet og vil grine, jeg vil ikke være innestengt i denne store kroppen jeg har fått. Føler meg feit og stygg i kroppen.
Nummer 3, jeg ser mannen min er begynt å se på andre damer når vi er ute. Og det er mange fine tynne damer der ute og dem ser kjempe flotte ut. Jeg har tatt han mange ganger i å se lenge på fine og slanke jenter. Han klarer liksom ikke å la være. Han gjorde ikke dette før nemlig, dette skjedde mer og mer etter som jeg la på meg. Det gjør så gruelig vondt men jeg vet selv at han er glad i meg,selv om han ikke synes jeg er sexy lengre.
nummer 4 er som jeg nevnte ovenfor her, mannen min sa til meg rett ut at han synes jeg hadde finere kropp før, han sa han elsket meg og skulle hjelpe meg. Han skulle ikke forlate meg fordi jeg var blitt feit men han skulle gjerne ønske han kunne se på meg som han gjorde før.
Så alt dette nevnt oven for har surret i hode mitt lenge og i kveld tok jeg den endelige avgjørelsen.
I morgen blir alt usunn mat kastet eller gitt bort. i morgen er min første dag!
Men selv om viljen er som stål i dag er det ikke sikkert den er like stødig hele veien. det kommer til å bli tøft! en lang reise og kjempe tøft!
men som sagt tror jeg er komment til rett plass og vi kan trøste/søke motivasjon og oppmuntre hverandre her, for jeg trenger det virkelig, og jeg er sikkert ikke den eneste her heller
Takk for en fin side. og takk for jeg fikk fortalt min intro historie hehe
skal gå ned fra 111 kilo til 60 igjen...off....*bite tenne sammen** |