[utolmodig]

I morgen er det sommer faktisk. Ifølge kalenderen hvertfall. Og da er tid for å kle av seg og møte sola.

Noen har et par strekkmerker her eller der. Noen vet ikke hva det er. Og så er det sånne som meg, med strekkmerker over alt. Legger, lår, hofter, mage, pupper og overarmer. Jeg er ikke alene om det, men det har føltes sånn. De forsvinner desverre aldri, men blekner med tiden.

Ikke gjør som meg. Ikke la gode år bli gjemt bort under klær. Alt for lenge lot jeg meg hemme av dette. Følte kroppen var ødelagt for alltid. Fikk ikke til å slanke meg heller, etter svangerskap. Ga litt blaffen, jeg ble jo aldri fin igjen likevel. Det er psykisk tungt. Hver sommer være sår fordi jeg savnet å bade og ligge på stranden.

For et par år siden var jeg endelig modig nok til å tenke, jeg vil nyte sommeren! Bikini, shorts og singlet....offentlig! Kroppen fikk sol, jeg fikk bade, jeg hadde det kjekt sammen med familie og venner.

Jeg prøver å nå ut til dere som sliter med dette eller andre ting. Ingen er perfekte. De fleste har noe med kroppen som de er misfornøyde med.
Hev hodet, rett opp ryggen, lev livet!
Ta imot og nyt alt det gode livet har å by på. Du vil ikke angre.
Ønsker dere en fin og solrik sommer!