Har en del "problemer" med å få familie og venner til å fatte lavkarbo-kostholdet. Fett vs sukker, insulin, osv... At det ikke er en syk og farlig diett jeg går på noen uker for å gå ned i vekt, men et kosthold jeg velger å ha både mtp vekten og helsen. Har gitt litt opp og holder stort sett kjeft, men prøvde forrige helg å vri fokuset over fra bare snakk om vekt til helsegevinsten ved lavkarbo. Jeg forklarte blant annet at jeg hadde fått en mye bedre hverdag uten den vonde og oppblåste magen, noe jeg har slitt veldig mye med tidligere. Jeg fortalte også at jeg nå kjenner det veldig fort i magen hvis jeg spiser noe med med hvetemel, eller for mye karber generelt. Kommentaren jeg da fikk: "Er det så bra da, da er du jo bare blitt enda mer følsom for de tingene. Og da kan du jo aldri spise normalt mer..." Går det an!? Sammen med et dårlig skjult sukk over at jeg ikke spiser det normale og fornuftlige og sunne som alle de andre spiser (rundstykker med brunost og syltetøy og pastasalat og vafler m iskrem). Jeg tilter snart nå tror jeg! Nesten så jeg vurderer å holde meg hjemme en lang stund fremover, og kose meg lavkarbo-mat helt og holdent for meg selv
