[Summer]

Opprinnelig lagt inn av David

Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund. Jeg kommer til å gifte meg humanistisk, og ha navnefest for barna mine (ritualer er viktig i menneskers liv).
Humanismen setter mennesket i sentrum, ikke noe åndelig. Humanismen tilbyr ingen ferdige svar, slik som religionene, og stiller seg agnostisk til mange av "de store spørsmålene". Jeg aksepterer at det er mange ting jeg ikke veit, og ikke kommer til å få svar på. Men påstanden om en gud er for fantastisk til at jeg kan tro på den.

Jeg synes Human-Etisk Forbund er et veldig bra tiltak. Det var litt det jeg prøvde å få frem lengre oppe med det jeg sa med ritualer

Sitat:

Så, med fare for å gjøre meg fryktelig upopulær skal jeg svare på endel av innlegga i denne tråden.

Ånei, man blir da ikke upopulær av å diskutetere. Man skiller da på sak og person.

Sitat:

Hvorfor kan man ikke si at guder er menneskeskapt? Såvidt jeg veit er det mennesker som hevder han finnes, ikke gudene selv. Forøvrig artig bevisførsel tilbake

Var det at jeg definerte en kristen som en som tror på Kristus(som var i det innlegget du quotet), eller min historie om big-bang du siktet til?

Sitat:

Forskjellen på ateisme og religioner er at mens religionen tilbyr et helhetlig livssyn, gjør ikke ateismen det. Ateisme er kun å benekte at religionene er sannheten. Det humanistiske livssynet derimot, er et helhetlig livssyn, uten overnaturlige elementer som i religioner.

Du er ateist som ikke tilbyr et helhetlig livssyn, OG humanetiker som er et helhetlig livssyn. Hva mener du?

Sitat:

Forøvrig, om man har tapt eller ikke, det er en tankerekke som religiøse er opptatt av, ikke ateister. For oss er det viktige det som skjer mens man er i live, ikke etterpå

Det er jo det som er poeget. Dersom man tror og har det godt og handler godt mens man er her, og i det hele og store har det veldig godt, så har en jo fått en berikelse mens en var her.

Sitat:

Dette synes jeg var meget godt sagt, og dette er nemlig kjernen i livssynshumanismen; Det viktige er å skape gode forhold for alle mennesker, basert på menneskenes egenverdi - ikke fordi en eller annen gud krever det.

Det er det som ofte blir veldig dumt med religioner. Folk mister det perspektivet som du har der, og handler utfra frykt, og ikke utfra det gode i seg.

Sitat:

Jeg synes det må være problematisk å "shoppe" religion. Å ta litt herfra og derfra, som man best synes det sjøl. Dette er et trekk i tida, og flere undersøkelser viser at ungdom gjerne tar de beste elementene fra ulike religioner. De plukker gjenfødelse, himmel, åndeliv og spøkelser, og blander dette til et sammensurium. Selvfølgelig står man fritt til å tro på hva man vil, men det virker litt lettvint å droppe de kjipe elementene i religioner, som helveteslære, kvinneundertrykking og homofobi...

Jeg er tildels enig med deg med det du skriver. Det er ganske villt slik du beskriver det. Men jeg tror også at det er et slags opprør,- Og Gudbedre meg, jeg vil heller at folk skal tenke selv enn å være viljeløse konforme individer som følger noe blindt og svelger alt som autoriteter presenterer.

Hvorfor klarer ikke ateister å skille mellom Gud og religioner? Det er jo to helt forskjellige ting! Det går ikke an å si at en kraft (eller en mann med skjegg elller-hva-nå-folk-tror ) og et system bestående av ritualer, normer og retningslinjer er det samme.

Slik jeg ser det kan man sidestille rituale og verdisystemtet i religioner og humanismen.

Gud er bare det som er med i noen livssyn. Det viktigste er den personlige opplevelsen av Gud og ikke hva som i forskjellige religioner blir presentert som den ene sannhet.

Det viktigste er vel egentlig at vi har det godt og handler godt, og lever godt. Uavhengig av hva en tror eller ikke tror på. Man må ha det godt med seg selv og andre.