[Iset]

Nei.

Jeg klarer ikke dette. Det er bare å gi opp og forberede meg på et liv som tjukkas, og at jeg havner i kista om kanskje 10 år. For jeg klarer det ikke. Nå har jeg prøvd å slanke meg i over 10 år, og har slanket på meg 50 kg. Så flink jeg har vært.
Jeg kan heller ikke (og orker ikke) gå i terapi for spiseforstyrrelsen.

Jeg klarer ikke finne min filosofi. Jeg klarer heller ikke bare finne noe midt imellom for grensene tøyes hele tiden da.

Hadde jeg vært på et sted der jeg fikk servert alle måltidene, sunne måltider, hadde det vært null problem. Mitt største problem er at jeg ikke har motivasjon til å lage den riktige maten, selv om jeg jo elsker å lage mat. Jeg har ikke fantasi, jeg er visst litt kresen, og jeg gidder bare ikke! Det blir sånn at jeg er flink i 2-3 dager, så savner jeg plutselig frukt og brød og whatever, og tenker at jeg heller skal telle kalorier for da kan jeg jo spise ALT men bare med måte.
Men etter 2-3 dager med kaloritelling, savner jeg smør, fløte og slikt og føler jeg ødelegger kroppen ved å frarøve den sunne ting pga kaloriene.

Jeg orker ikke mer. Jeg trenger å bli sendt vekk et sted, men slikt er jo bare forbehold de rike!! Dessuten har jeg et barn å ta vare på. Men hun vil jo ikke ha en mamma særlig lenge om jeg fortsetter i samme spor nå. Jeg er på veien mot døden, og den er ikke særlig lang lenger... Jeg kan nesten se enden.