[thersley]

Jeg forstår godt hva du mener. Jeg har selv problemer med å være komfortabel i kroppen min, og samboern min bryr seg på en måte ikke om størrelsen min, men det går ut over oss pga at jeg er ukomfortabel.

Vi har hatt en nedsatt sexliv i et par år nå, men den siste mnd har det blir mye "bedre" fordi jeg har blitt så mye mer innstilt på å gå ned i vekt, jeg har sett litt resultater, og jeg føler meg litt bedre.

Min samboer er veldig tynn. Han spiser HVA SOM HELST, og legger ikke på seg mer enn at han går ned det samme i løpet av et døgn. Jeg kan ikke spise hva som helst, og har i løpet av de fem årene vi har vært sammen gått opp over 40 kg. Pga han matvaner har blitt mine, og jeg har hatt mye mindre fysisk aktivitet. Jeg spilte håndball 6 dager i uka, noe jeg ikke var så interessert i etterhvert pga skole. (Var aldri helt tynn, alltid hatt litt kraftig beinbygning og har aldri vært komfortabel med de "tynne og pene" jentene.) Han har aldri sagt noe om vekta mi direkte til meg, men han har vel hinta, og jeg har latt som ingenting i frykt for å såre meg selv.

Det kom faktisk til et punkt for et par mnd siden hvor han sa at han elsker meg, men han hadde problemer med at jeg har problemer med meg selv, og hvis jeg ikke klarte å rydde opp i det ville det faktisk ikke bli oss videre, for han klarer ikke bære min selvtillit lengre. Han ga meg rett og slett et lite spark. Og så begynte jeg i januar å bli mer bevisst på hva jeg spiste, og selv om jeg kutta i godis osv gikk jeg ikke ned i vekt. Jeg økte aktivitet og merket heller ikke mye effekt. Fant da ut for ca en mnd siden at jeg ikke tåler stivelse, og at mel, pasta, poteter, brød o.l. gjør at jeg legger på meg. Hjelper vel ikke at jeg elsker pasta heller. Men det har jeg ikke spist siden januar.

For meg så hjalp det å få et spark i baken, hvor jeg var nødt til å tenke på min helse for at vårt forhold skulle fungere. Hvis du skjønner hva jeg mener? Vanskelig detta! Og gjennom min helseutforsking ble jeg tilslutt kjent med lavkarbo (lchf) og nå spiser jeg bare det! Angrer ikke en dag! Går ned litt etter litt, og forholdet til sambo og meg har aldri vært sterkere. Jeg har faktisk for første gang fortalt han hva jeg veier, og han ble ikke skremt! Han har støttet meg (delvis pga mangel på kunnskap om lavkarbo) så godt han kan, og sjekker ALT innhold i mat i butikken før vi kjøper det. Han spiser nesten bare lavkarbo selv også nå, til tross for at han ikke har et slikt behov. Det er litt om min situasjon, i alle fall