[Peppa Gris]

Sitat:

Hva er det du føler du ofrer da?

Boller, vafler, det å spise det samme som alle andre til middag hver eneste dag, lasagne, pannekaker.. ja akkurat i dag kunne jeg ramset i fleng. Ikke spesielt konstruktivt, jeg vet, men jeg blir motløs og lei av å spise ren mat, grønnsaker og fett uten noen effekt. Jeg vil ha stivelse og karbohydrater. I morgen er det sikkert bedre.

Maten jeg spiser er absolutt smakfull og variert, ofte bedre en de måltidene mannen i huset spiser (ja når vi ikke spiser det samme da), men jeg savner å slippe å tenke på hva jeg stapper i munnen. Jeg er sliten av å telle karber, tenke over fettinnhold, bekymre meg om jeg spiser for mye (da hopper vekta i været) eller om jeg spiser for lite (man må jo tenke på helsa og). Jeg føler at jeg tenker på mat 24 t i døgnet og det er neppe sunt. I dag erklærte jeg høyt at jeg skal slutte å spise, så lei har jeg vært. Jeg gruer meg til neste måltid, det å måtte tenke igjennom hva jeg spiser istedet for å spise det jeg har lyst på. Ikke mye å være stolt av, men noen dager er mer bedritne en andre. For enkelte er dette livstil og hobby, for meg er det mest slit akkurat nå.

I tillegg sitter jeg med følelsen av at man SKAL og MÅ forgude lavkarbo, er man ikke med er man mot. Jeg føler at det ikke er lov å være lei, man skal se på dette som det eneste saliggjørende og når det er slik at lavkarbo blir et slit så er det og galt. Jeg tror derimot at man kan bli lei det meste, både lavkarbo og lavkalori, uansett må man forsake, man må velge bort noe. Jeg hadde kanskje vært akkurat like lei på lavkalori om vekta sto stille, det tror jeg nok, og jeg ville sikkert kommet med et like stort hjertesukk da.

Dette er nok det største syteinnlegget jeg noensinne har skrevet, men gud så deilig!

Takk for alle gode tips og råd, dere er gode