[Struts]

Folk er forskjellig. Jeg begynte i februar 2010 med ketose. Jeg hadde ikke planlagt det annet en jeg prøvde en uke før jeg startet med å lese mest mulig og tømme skapene for høykarbovarer. Jeg gikk ned mye og var stolt av meg selv. Jeg levde fedonisk(?) frem til desember 2010.

Januar 2011 slutta jeg å røyke. Jeg viste ikke hva jeg gav meg utpå. Røyken hadde fungert som demper på vonde følelser, stress, irritasjon i tillegg til belønning og feiring. Jeg følte meg som en tenåring. Jeg har ikke vært så sur og tverr før i mitt liv. Mine nære kollegaer fikk gjennomgå. Jeg som leder var vansklig å tilfredstille. Jeg lukket meg inne og gav lite instruksjoner. I forhold til mine "klienter" var jeg hyggelig, men rastløs, og lett distraherbar. Jeg har aldri i livet følt så mange humørsvingninger i mitt liv. På et tidspunkt vurderte jeg å gå til legen, jeg lo og gråt om hverandre og følte meg avskilt fra kroppen. Jeg sov lett søvn noen par timer på natten, resten tilbrakte jeg våken. Hos meg tok det nok 3 mnd før jeg fikk tilbake søvnen og humøret mitt. Jeg måtte lære å takle alle situasjonene som jeg hadde røykt før, alle planlagte røyker mellom tiing jeg skulle gjøre for å effetivisere arbeidet, eller det personlige livet. Jeg trodde jeg klart det. Jeg dro hjem til mor og far i påsken. jeg holdt på å bli gal. jeg hadde ikke lært meg å takle å bo en uke sammen med foreldrene mine uten røyk, og måtte håndtere dette. Jeg kjøpte inn masse godteri og smugspiste. jeg har gått opp alt for mange av kiloene jeg mistet i fjor. Jeg prøver nå igjen.

Jeg klarer best et stramt opplegg, og har nok ikke en avhenging personlighet men er en følelsestyrt spiser og eks røyker. (ønske om å unngå dårlige følelser)

Jeg vet at å slutte å røyke er det vanskeligste jeg har gjort. Vi opplever dette nok forskjellig. Jeg vet at jeg aldri kan ta meg et trekk igjen. Å kalle dette bare en uvane er provoserende.

Se for deg at du har 20 sjokoladebiter som du skal spise i løpet av en dag. Du kan ikke spis den inne, lukten skjemmer og du må planlegge å spise før du skal i møter eller før du skal på bussen, fordi vet ikke når du får spist en ny. Diu må planlegge etter vær, hvor du kan spise sjokolade, personer som eventuelt er allergiske, barn eller generelt mennesker som skjemmes av synet av en sjokolade. Det lukter sjokolade av munn og klærene dine, og du må passe på at ikke-sjokoladespisere får lukten av sjokolade på seg. Du opplever som om.. nærbutikkdama ser på deg å tenker." fy faen hvor mye hun spiser sjokolade. går det virkelig ann! osv... osv..

Jeg er glad jeg er exrøyker.
Lykke til alle som ønsker seg et bedre liv!!