[christinal]

Tenkte jeg ville dele min historie med dere. Jeg startet på lavkarbo 7. februar 2011 etter besøk hos Dr.Hexeberg. Hadde trappet litt ned før det.
Jeg valgte lavkarbo på grunn av fibromyalgi og pco. Med overvekt i tillegg tenkte jeg at alt som forsvinner er supert.
Pga fibromyalgi har livet mitt det siste året vært veldig redusert. Sovet masse og hatt en helt elendig periode. Så ille at nav mener kanskje det er me i tillegg. Å bedt meg bli utredet for det. De har sågar sendt notat til elgen min om det....
Har hatt fibromyalgi diagnosen i 11 år nå med opp og ned turer. Har i mange år slitt med kraftig hodepine 3-4 dager i uka, vært mye sengeliggende. For hver ting jeg har gjort har jeg blitt sengeliggende i 3-4 dager..... Det har vært tungt på lavkarbo i perioder og jeg tenkte jeg skulle la det få frist til 1.juli. Om det ikke da var store endringer ville jeg slutte....

Nå ser jeg tilbake: Hodepine har jeg hatt 2 ganger på 9 uker og vanlig paracet tok knekken på den.
Smertene har sakte men sikkert blitt svakere, de er der men ikke like intenst. Jeg trenger ikke lengre sove etter å ha dusjet, jeg har sågar klart å går 6 turer på en time hver gang i løpet av 14 dager. Når jeg blir sengeliggende nå er det bare en dag eller to. Det er fortsatt langt langt igjen..... Men det blir bedre og jeg er ikke utmattet for den minste ting lengre. Jeg merker smertene tiltar når jeg stresser eller spiser endel med hvitt mel og sukker(slik som kaker) går faktisk bedre med litt potet enn ett kakestykke.
Vekta har gått ned, men hvor masse vet jeg ikke. Jeg ble ganske frustrert da den ikke flyttet på seg noe særlig å den ble pensjonert. Men det er mange cm mindre av meg. Omtrent 2 buksestr, bunaden som ble sydd etter første graviditet er i ferd med å bli for stor. Ett antrekk jeg brukte for 5 år siden som satt pent da.... Prøvde skjørtet for første gang igjen idag, å det datt rett og slett ned på gulvet En selskapskjole jeg ikke har brukt på 9 år satt som støpt på meg. Jeg har fått igjen livvidde og former på nytt.

Men ikke minst, mitt sosiale liv og livsgnist er på vei tilbake. jeg klarer å delta i mine barns liv. Blir mer og mer en aktiv mamma som ikke ligger i senga å leser for de.
Humøret er mye mer stabilt og jeg koser meg med maten jeg spiser, dette slutter ikke jeg med.
Jeg har funnet min vei og ligger normalt på ca 30 karber om dagen. MEn jeg teller og veier ikke, har aldri gjort det heller. Men bedre blir ejg så det har noe for seg.