[FrkMarge]

Opprinnelig lagt inn av Glorfinia, her.

Det er i disse situasjonene jeg har slitt mest. For min del er kosthold en privatsak, så jeg gidder ikke å forklare (og eventuelt forsvare) det til alle. Jeg ser an hvem det gjelder, og synes jeg det er greit, så forteller jeg at jeg spiser lavkarbo og at jeg ikke kan spise det som er der. Er det alternativer, så spiser jeg det jeg kan. Ofte spiser jeg på forhånd sånn at jeg ikke er sulten i alle fall. I de situasjonene hvor jeg ikke vil dele, så sier jeg at jeg har spist og ikke er sulten, at jeg ikke har lyst på, eller at jeg ikke tåler. Ja, jeg ljuger innimellom, men jeg vil heller det enn å diskutere. Det er visse folk som alltid skal protestere/omvende meg, og det gidder jeg ikke. Noen vil sikkert synes det er teit at jeg ljuger, men dem om det.

Problemet er jo at det oppleves som frekt fra vertens synsvinkel om gjesten bare forsyner seg av det dyreste på middagsbordet og forventer at det er greitt....
I tillegg er jo ofte maten ferdig blandet som i pizza, gryteretter med ris/pasta osv...
Og om man ikke forsyner seg er man jo også frekk.... eller i allefall blir verten lei seg fordi bryderiet med å lage middag til gjesten ikke er "bra nok"... lurer veldig på hvordan jeg skal kunne dra på middagsbesøk uten å risikere å fornærme verten på den ene eller andre måten.