[emblue]

Jeg synes du har fått utrolig mange gode tips her, typisk forumet. Ut fra det du skriver og dine svar, tror jeg egentlig det hele bunner i din egen motivasjon og tanker rundt det. Du har funnet ut at du vil leve lavkarbo og det er utrolig flott gjort! Jeg tror du kan gjøre lurt i å sette deg ned å tenke igjennom hvorfor, alle de gode grunnene som gjelder for deg. Du trenger på en måte å bygge opp selvtilliten for kostholdet ditt. Så kan du tenke videre på hvordan du vil presentere dette til svigers, foreldre og andre i ulike situasjoner.

Jeg vil ikke lyve til folk, og har funnet noe jeg synes fungerer. Hvis jeg ikke vil/orker/gidder å forklare så mye, sier jeg at jeg tåler karbohydrater dårlig og derfor velger å spise minst mulig av det. Ellers opplever jeg at de fleste er forståelsesfulle om jeg forklarer litt. Noen ganger virker det som om folk får dårlig samvittighet fordi de forstår at kostholdet mitt faktisk er bra men ikke er villige til ha det selv, og da kan det komme mindre hyggelige kommentarer. Da pleier jeg å si at enhver får finne det kostholdet som passer for seg, vi er jo forskjellige. Men JEG har funnet ut at lavkarbo er veldig bra for MEG, og så får andre gjøre som de vil.

Allikevel blir jeg fristet noen ganger, og da tenker jeg: Er det verdt karbohydratene (altså er det godt nok?)? Er det verdt å komme ut av ketosen for? Hvis svarer er nei, minker straks fristelsen. Ting virker ofte ekstra godt eller fristende hvis man skal holde meg unna det... Og da hjelper de spørsmålene meg. Noen ganger er svaret faktisk ja. Og da velger jeg å spise litt med GOD samvittighet. Skal man først skeie ut er det best for kroppen å tillate seg å gjøre det ved å ha god samvittighet sånn at stressnivået i kroppen ikke øker unødvendig. Velger jeg å skeie ut skal det være fordi JEG velger det fordi JEG har lyst på det, ikke fordi noen andre har mast om det.