God morgen!! Tja...hvorfor startet jeg? Jeg har vel aldri sett på meg selv som verkens spesielt tynn eller tykk. Helt vanlig liksom. Men for en del år tilbake begynte kiloene sakte men sikkert å snike seg på, nesten helt umerkelig, og nå etter to svangerskap veide jeg 10 kg mer enn hva jeg annså som min trivselsvekt. Klærne sitter ikke fint, magen henger utenpå bukser og rompa får jeg knapt nedi Jeg trivdes ganske enkelt ikke, og ville gjør noe med det! Hvorfor lavkarbo? Rett og slett fordi jeg ikke eier viljestyrke Klarer ikke å gå sulten, og tenke 3.hver time. Det blir et veldig slankefokus, og ordet slanking er jeg generelt lite glad i Lavkarbo klarer jeg ikke å kalle slanking. Jeg spiser jo bort i mot hva jeg vil, i de mengder jeg orker. Det tror jeg ingen andre slankekurer kan skilte med Og så virker det faktisk, det er jo det kuleste! Gjengen her inne er helt super, makan til støtte skal man lete lenge etter!