[Lil@]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Det er nok en illusjon at vi noen gang kommer til å slutte å sammenligne oss med andre, det er en universell målestokk med både fordeler og ulemper, og det ligger nok for mange av oss en automatikk i det. Men det er veldig greit å være det seg bevisst, for vi er jo så ulike alle sammen! Behov, vaner, fysikk, unt so weiter!

Jeg kan i hvert fall si at for min del så går jeg IKKE ned i vekt om jeg spiser lite. Heller motsatt, enn hvor bakvendt det høres ut. Det er som om kroppen min bare setter all beredskap, og ikke vet jeg hva den gjør, men mulig den spiser opp alle musklene mine i desperasjon. Jeg har nemlig normalt sett muskelstyrke som en mygg ...
Jeg tror dessverre dette kan bunne litt i det berømte "flink pike-syndromet". Det er som et slags adelsmerke å spise lite. Det har jo vært sånn siden langt tilbake, da unge jenter ble kurset til å bli ordentlige frøkener, da det å pirke i maten og være småspiste ble sett på som noe 'forfinet' og et tegn på selvkontroll. Og det tror jeg med sikkerhet sitter igjen helt fram til vår tid; at det å spise lite er pent og disiplinert, å spise mye er vulgært og nærmest hedonistisk. Bare tull selvsagt.
Jeg er også litt over snittet opptatt av dette, ettersom jeg har slitt i årevis med å spise alt for lite, av flere årsaker. Og jeg skal love at jeg ikke er mye frøkenaktig når jeg svimler rundt blodsukkeret nedenfor knærne ...
Så det lille_trille sier her; ja, så enkelt er det! Men likevel så vanskelig. For det er jo faktisk en prosess det også -å finne ut hva som er "behagelig mett" for akkurat deg, da så mange av oss er vant til å enten spise til vi triller av stolen, eller sulte oss unødvendig ... Men dette er noe vi kan lære oss ved å lytte til kroppen, prøve å skille mellom når det faktisk er snakk om sult, fysisk sug, behov for trøst/kos etc.. Videre gjøre små praktiske tiltak som å spise sakte, kjenne etter, og ikke minst få i oss nok fett, væske etc. Det kan være en evig kamp. Jeg sliter fortsatt etter snart fem år i lavkarboland, men det går bare bedre og bedre!

Godt å høre... at det blir bedre og bedre mener jeg.

jeg spiser til jeg blir mett jeg, noen ganger vil det si halve kjelen med lavkarbo-middag av typen jeg skriver om over - andre ganger 2 hjemmebakte knekkebrød. Det kommer helt an på.