[Cyan]

Jeg har litt sånn ambivalente "følelser" (i mangel av et bedre ord) når det kommer til sol. Det er mye hudkreft i familien min, så jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av solkrem (Derfor syns mannen min at det var ekstra komisk da jeg for noen uker siden klarte å bli kraftig forbrent selv fordi jeg var mer opptatt av å løpe etter guttungen med faktoiren og glemte helt å smøre meg selv ). Samtidig vet jeg jo at sollys er den aller beste kilden til D-vit, så jeg passer på å selv være bittelitt i solen uten faktor (Jeg kjenner jo når det er nok, det gjør jo ikke sønnen min). Selv har jeg hatt D-vitaminmangel i flere år, og får ikke opp nivået tilfredsstillende selv med mangedoblet dose tilskudd. Vet ikke om evnen til opptak av D-vitamin kan være arvelig, men jeg gir ekstra tilskudd av D-vitamin i form av tran til Trym for sikkerhets skyld. Så vidt jeg har skjønt i det siste så er de norske anbefalingene når det kommer til D-vitamin altfor små.