[CharlotteQ]

Har faktisk hatt det aller første svaret i bakhodet når savnet etter karbohydrater og tanken på et karborikt, men kalorifattig kosthold melder seg. Jeg merker jo allerede nå hvor mye bedre jeg føler meg, etter bare noen få dager uten blodsukkersvinginger.

Ser nå at jeg var inne på et veldig dårlig spor i hele juni og fram til nå. Jeg hadde fri, så døgnrytmen sled ut, jeg ville kose meg og spiste masse raske karbohydrater, og før jeg visste ordet av det var det nesten umulig for meg å stå opp på formiddagen. Sov rundt tolv timer i døgnet, følte meg elendig, syntes synd på meg selv fordi formen var så dårlig og spiste. Makaroni. Spagetti. Uhorvelige mengder brød. Ben&Jerry-is. Sørlandsis. Sjokolade i helt ville mengder. La nok på meg litt også, men jeg følte meg så dårlig og fæl at jeg ""ikke brydde meg"".

Nå føler jeg meg topp! Våkner lettere, er lettere i kroppen, og er gladere. Har kjøpt inn flere kokebøker, lest masse her på forumet, og denne gangen skal jeg prøve i en hel måned i første omgang. Så får vi se hvordan kroppen har det da, og jeg er ganske sikker på at jeg vil være helfrelst innen den tid.

Er dog usikker på hvor mye fett jeg burde spise. Jeg er jo normalvektig, så jeg føler det er dumt å pøse på med mer fett enn det som trengs for å opprettholde vekten min, kalorimessig sett. Har en liten tanke om at det er mer sannsynlig at jeg går ned hvis jeg begrenser fettet også. Men er det helt feil? Er det virkelig sånn at man MÅ MÅ MÅ spise masse fett, ellers går man ikke ned?

Har hittil fått fett fra bacon til frokost (rundt 80g), bearnaise eller ost til middagen (rundt 75 g), og fløte. Kanskje rundt 75 g om dagen der også. Jeg føler det er kjempemye jeg... (*Altså ikke 75-80 g fett, men vare.)

Tusen takk for kjempegode og positive svar! Så fint å bli tatt så godt imot selv om jeg kanskje ikke passer helt inn med mine holdninger til fett - både i maten og mitt eget kroppsfett. Har aldri kunnet snakke om kosthold og slanking med noen fordi "jeg er jo tynn fra før". Men jeg har faktisk gått opp 8 kg på bare noen få år, og selvfølgelig trives ikke jeg med det.

Jeg er nokså ung ja. Blir tjue i år. Og jeg er veldig bevisst på at jeg ikke vil ødelegge forbrenningen min og dermed bli nødt til å leve et helt liv som kaloriteller, og det er også derfor jeg heller prøver lavkarbo. For dét er vel trygt for forbrenningen?