[pleiadene]

Opprinnelig lagt inn av Señora, her.

Jeg har aldri klart noe lignende før i hele mitt liv. MEN, jeg vil så gjerne, derfor allierte jeg meg med folk rundt meg som følger meg opp, spør hvordan det går osv. Det nederlaget vil jeg ikke ha, ergo må jeg bare følge det opplegget jeg har bestemt meg for. Nå er jeg over den kneika og kjenner at jeg bare vil leve sånn. Det er ikke noe problem eller utfordring lenger, det bare er sånn.

Litt forberedelser må til, men jeg har enda ikke støtt på noen problemer på min ferd når det gjelder mat. Jeg går i venninneklubb og jeg går i selskaper og noen ganger har jeg med meg mat, andre ganger ikke. Ett tips er å være mett før du går slik at man ikke er utsultet når man kommer et sted og dermed sluker det som fins.

Endringen sitter i hodet, så vil man, så klarer man, og det klarer du også. Lykke til :-)

Hvor lang tid tok det før du kom over kneika? Og har du hoppet av noen ganger for så å begynne igjen? Jeg vil, jeg må, og nå skal jeg klare det!