[Cookie Monster]

Opprinnelig lagt inn av kroi, her.

Jeg kjenner følelsen ja. Jeg var i godt driv langs Mjøsa, syns sjøl jeg hadde god fart og var generelt fornøyd, helt til to gaseller kom hoppende forbi, jeg tror knapt de var nedpå bakken. Svosj, så var de ute av syne. Men jeg ga ikke opp nei. Jeg pressa meg videre og videre, og nå har jeg forbedra rundetida med seks minutter samtidig som pulsen har gått ned. Jeg bruker pulsklokke som motivator. Moro moro! Jeg har alltid som mål å være litt raskere enn sist, og gjerne med lavere snitt- og maxpuls. Så langt har jeg lykkes med det. Når det stagnerer må jeg finne meg en ny og litt lenger runde å bryne meg på.
Lykke til videre, dette går både opp og fram!

Æsj da, er det flere som sliter med dem? Jeg trodde alle treningsbarbiene hadde flytta inn i turløypa mi jeg! Men neida, de og de trange treningstightsene og minitoppene deres skal ikke få ta fra meg motivasjonen! Takk for tips om pulsklokke! Jeg har ei løype som deler seg i 2. Den ene går nedover og den andre går litt mer oppover før den begynner på nedturen. Jeg er for øyeblikket svimeferdig av lykke når jeg har kommet opp de verste bakkene og kan begynne på den med nedoverbakke. Men planen er at når jeg kommer opp de første bakkene uten å transformeres til nevnte hval, så skal jeg ta den som går mer oppover. Det føles som om det er et stykke dit ennå, men bedre sent enn aldri. Jeg har gått tur HVER dag i mer enn tre uker, i all slags vær, og det i seg selv er en stor forbedring!